KRISTIANSAND: — Folk øker varmen og komforten, men bruker omtrent like mye strøm, sier daglig leder Inge Olav Fure i Norsk Bioenergiforening (Nobio).

Etter at staten i 2003 ga pengestøtte til varmepumper, har salget av varmepumper tatt helt av.

Det siste tiåret har over 650.000 norske hjem installert disse såkalte luft til luft-pumpene, som er montert på husveggen og bruker elektrisitet, trykk og gass for å omforme kulda ute til varme.

Det er mulig å spare elektrisk strøm, hvis varmen tar over fra panelovner. Men problemet er at de fleste bruker det de sparer på å skru varmen opp for å varme flere rom, mener Norsk bioenergiforening, Nobio.

— Statsstøtten har vært en subsidiering av økt komfort i stedet for sparing av strøm, sier Fure.

Varmepumper

Statlige Enova fikk enorme søknadshauger i fanget da man i 2003 lanserte den første støtteordningen for kjøp av varmepumper. Senere er støtten tatt bort fordi varmepumpene selger seg selv.

Salget økte kraftig i mange år, men gikk ned i fjor. Aktører melder om enda dårligere salg i år.

— Bonanza-tiden er nok over. Årsaken er mildere vær og kjempebillig strøm. Vårt inntrykk er at folk kjøper varmepumpe minst like mye for økt komfort som for å spare strøm, sier salgssjef Stig Jørgensen ved Bauer Energi.

Med et forsiktig anslag på 50.000 for 2012, er det samlet sett likevel solgt 650.000 slike varmepumper fra den spede starten i 1997. Salget av luft til vann-, og vann til vann-pumper øker også, men kan ikke måle seg med de vanlige varmepumpene.

- Skal betale seg selv

På Grim monterer Knut Wilhelm Svendsen i Husvarme AS varmepumpe i en leilighet. Han sier man må betale mellom 19.000 og 25.000 for ei god, ferdig installert varmepumpe.

— En vanlig enebolig vil spare rundt 5000 kroner i året på varmepumpe, så den betaler seg selv i løpet av tre til fem år, sier Svendsen.

Men lavere strømpriser og økt komfort med større forbruk, fører nok til at mange ikke klarer denne besparelsen. Ikke alle ønsker det heller.

— Vi kjører dem hele dagen, sier Olav Gausel i Kristiansand, som har montert to varmepumper. En i hver etasje. Den siste monterte han selv i sommer, og betalte kun 6000 kroner for pumpa.

— Jeg kjøpte en billig variant. Teknologien utvikler seg raskt. Jeg tviler på at det lønner seg å kjøpe de dyreste. Men vi gjør dette for komforten, jeg bruker ikke mindre strøm. Vi har tre barn, og vil ha det varmt og lettvint. Det er mye enklere og sikrere enn å fyre med ved.

- Ja, varmere

Daglig leder Bård Baardsen i Norsk varmepumpeforening bekrefter at mange gjør som Gausel.

— Det er ikke alle som sparer like mye, som man i teorien kan, fordi gevinsten tas ut i økt komfort. Man varmer opp større deler av huset, og har kanskje høyere temperatur over større deler av døgnet. Men det skal mye til at man bruker opp hele gevinsten, sier Baardsen

Han advarer mot de rimeligste pumpene, og sier de ofte får store problemer når det blir ordentlig kaldt.

- Jo da, vi sparer

Det nærmeste man kommer et svar på om varmepumper har ført til redusert strømforbruk til oppvarming, er en rapport Vestlandsforskning gjorde for Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) i fjor høst.

Rapporten "Trender og drivere for energibruk i norske husholdninger viste at varmepumper har redusert strømforbruket inntil 11 kilowattimer årlig per kvadratmeter fra 1990 til 2009. Dette er mindre enn betydningen av etterisolering, men mer enn betydningen av bedre byggestandarder.

— Det er ikke tvil om at varmepumpen faktisk har ført til innsparinger, men mindre enn det ideelt sett kunne vært, fordi man nettopp tar ut gevinst i økt komfort, sier professor Carlo Aall i Vestlandsforskning.

Han fryktet at man ville finne det motsatte.

— Komforteffekten ble ikke så ille som vi trodde, fordi vi har det så godt fra før. Forbruket av strøm i norske husholdninger har stått stille siden 1990, omtrent. Den viktigste grunnen til at energiforbruket ikke øker, er at boligarealet per person sluttet å øke etter 1990, sier Aall.