MARNARDAL: — Man kan ikke ta alle over en kam, de aller fleste bønder er samvittighetsfulle og skikkelige, og gjør en god jobb, sier Usland.

Det har vært noen tøffe uker for bøndene. Først ble det sterke reaksjoner på at Norge velger å øke tollsatsene på storfekjøtt og visse typer oster. Deretter kom en ny runde på forholdene ved noen pelsfarmer i Norge. Og som ikke det er nok, kom det også saker om dårlige forhold hos kyllingprodusentene.

— At man nå har funnet flere saker i forhold til pelsdyrfarmer, er bra. Det viser at systemet virker. Innenfor landbruket er det ingen aksept for at pelsdyr ikke skal ha det bra, sier Usland.

Hun legger ikke skjul på at hun blir irritert over enkelte politikere som hiver seg på sakene som er i media og ikke ser helheten.

— Det har ingen hensikt å forby pelsdyrnæring i Norge hvis man ikke samtidig sørger for at det som importeres er fra dyr som har samme standard som vi krever i Norge.

Usland peker på at det er en sammenheng mellom importvern og dyrevelferd. Når norske myndigheter har kontroll over matproduksjonen har man også kontroll over velferden til dyrene. Den kontrollen har man ikke på importerte matvarer og dyreprodukter. Ser man ikke dette, har man vikarierende argumenter.

Importvern

— Vi har importvern i Norge hovedsaklig fordi Stortinget gang på gang har sagt at norsk landbruk har sitt marked hjemme. Det har vi holdt på siden krigen, sier Usland.

— I Danmark har man en annen politikk, de ønsker å eksportere danske landbruksprodukter. Når Danmark reagerer på norsk importtoll, er det fordi de forsvarer sine interesserer. Hvorfor er det ingen norske politikere som forsvarer de norske bøndene og våre interesser, spør Usland.

I Vest-Agder bondelag er det 1200 medlemmer, og landbruket i fylket omsetter for over en milliard kroner årlig. Usland reagerer på at dette ikke er lengre framme hos flere av fylkets politikere. - Endringene i tollsatsene som kom over statsbudsjettet er svært viktig for bonden på Sørlandet. Mange lever av melk og kjøtt. Denne produksjonen er høyteknologisk og vi må ha inntekter.

Høyere pris

— Med denne endringen i tollsatser, der biff og noen typer ost blir dyrere, har vi en mulighet til å ta ut noe høyere pris, og dette i takt med kostnadsøkningen i samfunnet. Får vi 10 øre med for literen med melk vil en gjennomsnittsbonde på Sørlandet øke årsinntektene med mellom 15 000 og 20 000 kroner. For forbrukerne betyr det kanskje en økning i melkeprisen på mellom 10 og 20 kroner året. Det tror jeg man kan bære, sier Usland.

- Er forbrukerne for opptatt av pris?

— Ja, jeg føler det, og på en side er det meget positivt. Men man kan ikke få kyllingen rimeligere og rimeligere uten at det har en bakside. Bønder kan ikke gå på null, som en skyteløper sa en gang, det forstår alle.

Usland minner om at når statsbudsjettet legges fram, ønsker mange å kutte i bevilgninger til landbruk og bistand. Alle andre poster bør økes.

— Alle forstår at det går ikke i hop. Man kan ikke kutte i subisdiene til landbruket for å finansiere alt annet, avslutter Usland.