KRISTIANSAND: – Det er som om noen tar kvelertak på deg. Man får ikke nok luft. Det er skummelt og veldig smertefullt, forteller Kåre Torkildsen (81).
Han begynte å røyke som 16-åring. Et langt yrkesliv ble tilbrakt som anleggsarbeider i eksosfylte tunneler. Tobakken og eksosen skadet lungene. Det førte til at han fikk lungesykdommen kols.
– Ofte gisper jeg etter luft selv om jeg får tilførsel av surstoff. Man blir helt lammet. Bare det å ta noen få skritt er slitsomt, forteller Torkildsen.
– Lett å slutte
Torkildsen har diagnosen som 23.200 sørlendinger kommer til å ha i 2030, ifølge beregninger fra Agderforskning. Vanligste årsak til sykdommen er røyking, men den kan også komme av luftforurensning i arbeidsmiljøet. Torkildsen ble pensjonist ved vanlig alder. I 2000 tok han en hjerteoperasjon. Da fikk han diagnosen kols og stumpet røyken umiddelbart.
– Det var ikke noe problem. Hadde jeg visst det, hadde jeg sluttet for lenge siden. Jeg var inne på tanken tidligere også, men det var godt å ta seg en blås. Jeg hadde også hørt historier fra andre som syntes det var vanskelig å slutte, forteller Torkildsen.
Sykdommen fører til store plager. Han må ha surstofftilførsel nesten kontinuerlig, har liten bevegelighet, slim i lungene, pådrar seg ofte lungebetennelser og har mange sykehusopphold bak seg. Han må bruke mye medisiner og tar ti tabletter om morgenen og fem om kvelden.
– Å dusje er en lidelse, fordi den fuktige lufta verker i lungene. Sykdommen kan ikke beskrives som annet enn ille. Den sliter ut både meg og dem som er rundt meg. Jeg tror jeg ville vært en sprek 81-åring hvis det ikke var for kolsen. Hele livet har jeg vært interessert i friluftsliv med skogsturer, hytteturer og fiske. Det er trist å sitte i en sofa dag ut og dag inn, uten å makte annet, forteller Torkildsen.
Lungeskaden er permanent, og sykdommen blir bare verre. Men sykdomsutviklingen kan bremses, blant annet med fysisk aktivitet.
– Jeg tenker at det er for sent å begynne med masse mosjon. Å komme ut i kald luft, er derimot helt skjønt. Da puster jeg lettere, sier Torkildsen.
– Trist kolsbølge
Kols-pasienten fra Søm synes det er trist at landsdelen står foran en stor utbredelse av sykdommen. Han setter spørsmålstegn ved hvordan disse skal få behandling og pleie.
– Min erfaring er at institusjonene har for mange pasienter allerede. Jeg mener at jeg blir utskrevet fra sykehuset for tidlig i forhold til hvor syk jeg er. På sykehjemmet hvor jeg er på avlastning, får jeg dobbeltrom. De ansatte har mye å gjøre. Jeg er skeptisk til at en større grad av helsetjenestene tillegges kommunen, sier Torkildsen.
Han advarer dagens unge mot å røyke.
– Jeg tok min første røyk fordi jeg skulle vise at jeg var kar. Det var naturlig å røyke den gangen, og ingen snakket om helsefaren. Nå vet man hva det kan føre til, og det er absolutt ikke verdt det, sier Torkildsen.
De unge dropper røyken
Sørlendingene har toppet "verstinglista" over røyking i mange år. Vest-Agder er et av fylkene som gjør det best i røykeslutt.
– Det blir færre røykere blant de yngste. Vest-Agder skiller seg ikke lenger ut på statistikken, men Aust-Agder henger etter, sier Kristian Hagestad, fylkeslege i Vest-Agder.
21 prosent av vestegdene røyker hver dag, mens Aust-Agder har 24 prosent dagligrøykere, kun "slått" av Finnmark som har 29 prosent. For ti år siden røyket hele 34 prosent av innbyggerne i alderen 16-74 år på Agder. Det viser tall fra SSB.
Forebygging
En av de viktigste årsakene til at sørlendingene stumper røyken, er at 88 prosent av ungdomsskoleelevene i Agder-fylkene deltar i det tobakksforebyggende programmet FRI. Hensikten med programmet er å hindre elever i å begynne å røyke eller snuse. Elevene skriver under på en røykfri-kontrakt mellom seg og foresatte.– Andre årsaker er røykeforbud i videregående skoler og på utesteder. Her skjedde en stor del av rekrutteringen tidligere. Vi har også røykesluttkampanjer, målbevisst arbeid blant fastleger mot enkeltpasienter, et sykehus som driver aktivt tobakksforebyggende arbeid og røykeavvenningsgrupper i kommunene, sier Hagestad.
Kvinneutfordring
Kols er spesielt blitt en kvinneutfordring, fordi man først nå har kvinner som har røyket lenge.
– Kolsbølgen har tiltatt jevnt og stille. Selv om det blir færre dagligrøykere blant oss, er det nå røykingen gir stort utslag i sykdomsbildet. Jeg tør ikke spå hvordan situasjonen blir etter 2030, men vi trenger stort fokus på røyking og kols, sier Hagestad.
Fylkeslegen mener det verste med den kroniske lungesykdommen er at den er svært smertefull.
– Mange mennesker får noen vanskelige og vonde år på slutten av livet, sier Hagestad.