KRISTIANSAND: — Vi har hatt noe mer ressurser i Spania de siste tre årene enn da arbeidet startet for fem-seks år siden. Vi har da fått inn flere saker til behandling, men det er fortsatt mørketall, sier Audun Myhre, som er generalsekretær i Sjømannskirken.
De siste fem årene har Sjømannskirken hjulpet 29 barn tilbake til Norge, men Myhre vet ikke om noen av disse er sørlendinger.— Vi fører ikke statistikk for hvor i landet barna kommer fra. Jeg har derfor ikke grunnlag for å uttale meg spesielt om Sørlandet, sier Myhre.
Stikker av
Tone Kylland, som er enhetsleder for barnevernstjenesten i Kristiansand, bekrefter at det fra tid til annen skjer at familier stikker av etter å ha kommet i barnevernets søkelys. De fleste flytter til en annen kommune, mens noen flytter utenlands.
— Det enkleste er om de flytter til en annen kommune, for da kan vi sende en bekymringsmelding til barnevernet der, forklarer Kylland.
Dersom barnevernet har fått omsorgsretten til barnet som er flyttet utenlands har de mulighet til å gripe inn og hente barnet tilbake til Norge. Dersom de i utgangspunktet bare har en frivillig hjelpeordning eller bekymringsmelding om familien er det imidlertid verre å hjelpe barnet i utlandet.
Spanske lover
— Jeg har ikke tall for hvor mange av disse tilfellene som har flyttet utenlands. I løpet av tre-fire år er det et par saker hvor noen har rømt etter ar vi har fått omsorgen for barnet, forklarer Kylland.
Barnevernet i Kristiansand har selv kontaktet Sjømannskirken for å varsle om familier som har flyttet til Spania. Sjømannskirken bistår da gjerne, men må forholde seg til spansk lovverk.
— Vi får svært ofte henstillinger fra norsk barnevern, men det er spansk lov som gjelder. Gjennom vårt arbeid har vi fått kompetanse om det spanske barnevernet og vet hvordan vi skal samarbeide med dem, forklarer Myhre.
Han legger til at det er en fordel at de også kan språket, og at de dermed fungerer som et slags bindeledd mellom norsk og spansk barnevern.
Politi
— Vi holder kontakten og hjelper når det er nødvendig å fatte hastevedtak. Spansk politi assisterer oss dersom vi må gripe inn, forklarer generalsekretæren.
Dette koster selvsagt penger, og Myhre mener det er viktig at norske myndigheter bidrar med mer penger.
— Stortinget og norske politikere har vært opptatt av å gi en tydelig melding om at nordmenn som reiser utenlands må klare seg selv. Men disse barna som vi snakker om – de velger ikke å reise utenlands, sier Myhre til NRK.
Kompetanse
Samtidig mener han ikke at norsk barnevern bør etablere seg i Spania.
— Vår store fordel er at vi er til stede i 80 land i verden, og vi har kompetanse på disse stedene. Jeg tror dette er det mest effektive for myndighetene, og at de ikke vil tjene dem å bygge opp et eget apparat ved siden av det Sjømannskirken alt har, sier sørlendingen.
Han er skuffet over at ikke får mer penger i neste års statsbudsjett, og viser til at det nå er et etterslep på 40 stillinger i Sjømannskirken. Mye av utfordringen er at flere flytter utenlands, og samtidig er tilbudet til Spaniabarna redusert etter at prosjektmidler som i sin tid kom fra TV-aksjonen har falt bort.
Skole
— De fleste flytter til områder der det finnes norske skoler, som for eksempel Alicante- området og Costa Blanca- kysten. Men de flytter også til Kanariøyene og andre steder, fortsetter Myhre.
Hans budskap er at disse barna angår norske myndigheter. Skoledriften er finansiert av norske myndigheter, men heller ikke de har midler til å ta seg av sosiale problemer.
— Vi har et godt samarbeid. Vi mener det er norske myndigheter som må ta ansvar når barna blir utsatt for omsorgssvikt, understreker Myhre.