MANDAL: — Det hoper seg fort opp her. Alt her inne har vi samlet opp siden forrige gang vi tømte hittegodsavdelingen i november, sier Bjørg Fjellgård.Hun ser ut over kasser fulle av hansker og bøtter fulle av paraplyer. Nå er det siste sjanse til å hente gjenstandene på rutebilstasjonene i Mandal, Farsund, Flekkefjord og Lyngdal. 1. juli blir lagrene igjen tømt og sakene blir levert til politiet. - Her blir de liggende i minst tre måneder før de blir auksjonert bort av et eget firma, opplyser Trond Åge Tronstad ved Mandal politistasjonLitt roting i hyllene avslører at det er stor variasjon i hva folk klarer å legge igjen på bussen. Fædrelandsvennens nysgjerrighet førte oss til disse gjenstandene: Et par Uvex beskyttelsesbriller.Søknad om lån i Lånekassen.Minidisc med Enrique Iglesias «Escape».Rundt 30 paraplyer.Fire kasser med votter og hansker.Filmrull.Barberingssaker for kvinner (høvler og barberskum).Skrekkfilmen «The mangler» (1994).Kjeldsberg kaffefilter (100 stk).Mc Music nr 22John Sandfors bestselger «Chosen Pray».Tegnemappe fra Merkantilt Institutt.Insulinsprøyte.Sony walkman kassettspiller.Sony walkman radio.Gløgg tomtebrygg.Et rosa og et blått strikketøy.Dette fant vi inn mellom gymbager og klær der mye stammer fra skolebussen.Bjørg Fjellgård holder orden på alt som er glemt igjen på bussen. Hun sorterer alt som er gjenglemt og hjelper folk med å finne igjen sakene sine.- Det hadde hjulpet mye hvis vi hadde ..., begynner hun, men blir avbrutt av telefon fra en reisende som ikke finner igjen mobiltelefonen sin. Han mistet den på onsdag, forteller han.- Hvis du mistet den på onsdag, har ikke jeg fått den inn enda. Men bussen blir rengjort i dag, så da vil jeg få den her, svarer Fjellgård.Mannen som ringer vil vite hvilke sjanser han har til å få den tilbake.- Hvis det ikke er noen som har tatt den med seg, så dukker den nok opp, sier hun og ber ham ta kontakt senere.- Det hadde hjulpet hvis folk var flinkere til å merke tingene sine, fortsetter hun etter telefonsamtalen.- Hvis vi har navnet, prøver vi å ta kontakt med de som har mistet sakene sine. Bibliotekbøker leverer vi inn igjen med en gang.Men mobiltelefoner er folk raske med å spore opp igjen.- Noen ganger ringer de opp til sin egen telefon. Vi tar alltid telefoner som ringer, og sier fra om hvor telefonene har havnet.