Den viktigste forklaringen er en sterk økning i oljerelaterte skatter, men skatteinngangen fra lønnstakere har også økt betydelig. Særlig interessant er SSBs tall for inntektene i folketrygden.
Mens medlemsavgiften økte med 2,6 prosent fra første halvår 2003 til 2004 er tilsvarende økning i første halvår i år oppe i 4,7 prosent. Samtidig er veksttakten for arbeidsgivernes andel steget fra 4,6 til 5,7 prosent.
Tallene fra SSB kommer bare to måneder etter at regjeringen reduserte utgiftene i folketrygden med 5,5 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett.
Svakere lønnsutvikling
Selv om de to siste lønnsoppgjørene har gitt reallønnsøkning, er den nominelle lønnsveksten den laveste siden 1995. Fra 2003 til 2004 var lønnsveksten 3,6 prosent og altså den laveste siden 1995. De endelige tall fra Teknisk beregningsutvalg vil trolig vise at årets lønnsvekst blir enda lavere. Den er så langt blitt anslått til 3,3-3,4 prosent, men flere forhold kan tyde på at den blir enda lavere.
Forklaringen på den høye skatteinngangen kan derfor være at flere betaler skatt eller at vi jobber mer overtid enn tidligere. Skatteoppgjøret for 2004 viste også at mange skattytere foretrekker å betale mer skatt enn nødvendig for å unngå restskatt og heller få noen kroner tilbake.
Redusert moms
Mens innbetalingen av direkte skatt til stat og kommune ligger vesentlig høyere enn året før, vil tallene for merverdiavgiften trolig vise en annen utvikling. MVA-tallene for første halvår kommer på slutten av tredje kvartal, men den lave prisstigningen gjør at forbruket må øke sterkt i volum for at det skal bli en vekst i merverdiavgiften på linje med veksten i direkte skatt.
Og det er en lite sannsynlig utvikling.
Den positive utviklingen i skatteinngangen i et valgår kommer på toppen av en eksplosiv vekst i oljeinntektene.
Da regjeringen la fram statsbudsjettet i fjor høst, ble oljeinntektene anslått 100 milliarder kroner lavere enn hva de nå ser ut til å bli.
Forklaringen er selvsagt den ekstremt høye oljeprisen så langt i år.