ABU DIS : — Når Israel trekker seg ut av Gaza, vil de sette enda mer inn på å svelge områdene våre på Vestbredden. Det kan bli et mareritt for oss, sier Saleh Ayadh (45).

I den palestinske byen Abu Dis har han både hus og jobb. I flere generasjoner har familien bodd i byen på høydedraget, 10 minutters kjøring fra Jerusalem.

Saleh tar imot på kontoret hvor han arbeider. Tanken er at vi skal hjem for å treffe kona og familien. Men så langt kommer vi ikke. For huset ligger på andre siden av muren.

Den israelske sikkerhetsmuren skjærer tvers gjennom byen med 15-20.000 innbyggere. Hensikten er å hindre palestinske selvmordsbombere fra å ta seg inn i Israel. Men den syv meter høye konstruksjonen er lagt uten hensyn til dem som bor i Abu Dis.

Avskåret

Halve byen er avkjært fra sykehuset og gravplassen. Familien Ayadhs eiendom er delt i to. I Salehs nye identitetskort er han nå definert som innbygger på Vestbredden, mens kona Terri kan kalle seg borger av Jerusalem. Hun kan fritt reise til Jerusalem, han må søke om tillatelse. Selv om begge to alltid har regnet seg som borgere av stor-Jerusalem.

— Hva kan vi gjøre? spør han fortvilet.

— Israel gjør som de vil. Mens internasjonale fredsinitiativ diskuteres, tar de seg til rette på bakken, sier han mens vi går i støvete gater fra kontoret i retning huset på andre siden av muren.

— Det er bra for våre brødre i Gaza at israelerne trekker seg ut. Men vi frykter at mange av bosetterne i stedet kommer til oss på Vestbredden. Og muren bygges videre. Til slutt kan vi ende opp med seks-sju små, atskilte palestinske landområder her på Vestbredden.

— Men kan ikke evakueringen fra Gaza ses på som begynnelsen på en større tilbaketrekking?

— Jeg er ikke optimistisk. I henhold til Oslo-avtalen skulle vi begynt å snakke om Jerusalems status i 1999. Hva har vi nå? Muren. Den eneste grunnen til at Sharon trekker seg ut fra Gaza er at prisen for okkupasjonen har blitt for høy.

Skolegutt og rektor

— Men den palestinske presidenten Abu Mazen har en dialog med statsminister Ariel Sharon?

— Det er som en skolegutt som møter rektor. Vår leder har ikke noe å slå i bordet med.

Mens israelerne hevder at muren har ført til en dramatisk nedgang i antall selvmordsbombere, kaller Saleh Ayadh den en kollektiv avstraffelse. Og han mener den uansett ikke vil være effektiv.

— Svaret kommer fra Gaza. Der regner det med raketter mot bosettingene. En mur er ikke lenger et effektivt forsvarsmiddel. Og hvis Israel tror at vår fengselstilværelse bak muren fører til mindre offervilje i kampen mot dem, tar de feil, sier han.

Etter en ti minutters gåtur er vi fremme ved muren. Han viser vei til et hull i muren hvor han vanligvis kan krype gjennom og komme ut like ved hagen sin. Alternativet er en mils omvei til en ordinær passasje. Der kan det være opp til flere timers venting for palestinere med Vestbredden-identitetskort.

- Forsvinn!

Men idet vi skal krype gjennom den trange gangen, peker plutselig en israelsk vakt et gevær mot oss fra andre siden og ber oss forsvinne. Han liker ikke at det tas bilder. Offisielt israelsk presskort hjelper ikke.

— Vekk! Nå! roper vakten.

Saleh forsøker å forklare situasjonen, men vakten roper bare høyere og peker mot oss med geværet.

— Nei, det nytter ikke, sier Saleh oppgitt etter et par minutter med høylytt krangling på hebraisk. - Vi må tilbake samme veien som vi kom.

Det er sent på ettermiddagen, og Saleh ser ingen vits i å gjøre et nytt forsøk senere. Han ringer til kona og sier han ikke kommer hjem i kveld. Natten må tilbringes hos venner på denne siden av muren.

— For et liv, sukker Saleh resignert.

— Når jeg ikke lenger kan bevege meg fritt til min familie, er det ingen verdighet igjen. Det er ikke slik fred skapes, sier han.

Les mer i vår papirutgave lørdag!