Kristiansand: Hun selv, mannen Kåre, sønnen Tommy og hans kjæreste Karine Johannessen befinner seg om bord i det for tiden eneste eksemplaret — ei skinnende, nydelig sjekte på 24 fot. Hun er nesten i bedre stand enn da Signes far Kristian Knudsen hentet henne fra båtbyggeriet på Fevik i 1952.Men for ikke mange årene siden var det sju andre Marier i Skippergada-området. For å holde dem fra hverandre, fikk de tilleggsnavn som viste til mannen eller til lokalgeografi:Marie hos Kristian, Signes morMarie Gimre, på StokkenMarie NordøyaMarie hos OlavMarie Los, alternativt Marie hos HenrikMarie i Buhaven Marie Vigvoll, ute ved fortetSjekta Marie er aller mest oppkalt etter Marie hos Kristian, men navnet tjener også de andre Mariene til ære. Signe, som er vokst opp i Skippergada, kjente dem alle og minnes dem med glede. Mens sjekta var i hennes fars eie og ble brukt året rundt i tiår etter tiår, hadde den egentlig ikke noe navn. Men da Kåre og sønnen Tommy var ferdige med en 400 timers oppussingsjobb og Signe så resultatet, ga det seg selv. Marie. Nå er rollefordelingen at Kåre og Signe er redere, mens Tommy er skipper og Karine mest opptrer som passasjer.«Tøff, tøff», lyder det fra marnamotoren på 8-11 hester, der Marie krysser Randesunds skjærgård og hedrer fordums, staute damer.- Hun er tett som ei «nødd». Men så er hun også den eneste som er nyklinket! kan ikke Kåre dy seg.rør