FARSUND: — Den som intet våger, intet vinner, er mottoet til den faglærte 20-åringen fra Farsund.Hun er fullstendig klar over at yrkesvalget hennes ikke akkurat er noe tradisjonelt yrke for en kvinne i hennes alder. Ifølge Asta Albrektsens egne undersøkelser, finnes det ikke noen andre kvinnelige skolerte skomakere i Vest-Agder de siste 50 årene. Farsunds-kvinnen er en av to kvinnelige skomakere som er tilsluttet Norges Skomakerforbund. Drøye to uker etter at hun åpnet «Skomaker Asta» i Kirkegata midt i Farsund sentrum, har hun allerede hendene fulle.- Det har vært utrolig mange som har vært innom. Skoene står i kø etter å bli reparert. Selvsagt er det kjempegøy, forteller Asta, som håper skomakerverkstedet kan bli hennes levebrød i mange år fremover.Allerede 15 år gammel bestemte hun seg selv for å bli skomaker. Det var før hun visste at oldefaren hennes hadde vært en av 17 skomakere i Farsund på begynnelsen av 1900-tallet. Hun tok tegning, form og farge som grunnkurs på videregående skole, og var kun opptatt av sko.- Sko har alltid fascinert meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er noe med at det er noe alle har. Sko forteller mye om personene som bruker dem, mener hun.Etter grunnkurset på videregående hadde hun tre års læretid som skomaker i Grimstad og Stavanger. Så trakk hjembyen henne hjem til Farsund igjen, hvor hun kastet seg selv ut i næringslivet.- Jeg har ikke den helt store kunnskapen i det å drive en bedrift. Men det skal nok gå bra. Man lærer etter hvert, smiler hun.I sommer har hun fått bygget om den gamle garasjen hjemme til skomakerverksted. 300.000 kroner har hun investert. Tredjeparten har hun fått i tilskudd fra Innovasjon Norge.- Det er ikke snakk om noen veldig store investeringer, så hvis det skulle gå galt er det ingen krise. Men det virker som om det er et behov for en skomaker i Farsund. Mange av de som har vært innom har sagt nettopp det; at de har savnet en skomaker i byen, forteller 20-åringen.Foruten å gjøre alle typer reparasjoner på sko, lager hun også sko fra bunnen av. Skoene hun går med, har hun laget selv.- I tillegg driver jeg med litt vanlig søm også, og reparerer båtkalesjer og båtputer, så jeg har andre muligheter om skomakervirksomheten ikke går så bra, forteller hun.Så langt har alt fra 16 år gamle jenter til menn opp i 80-årsalderen vært innom. Jentene trenger å fikse stiletthælene, mens de eldre mennene ofte trenger nye såler til skoene sine.Formann Kai Bogen i Norges Skomakerforbund er glad for alle nye som starter opp i yrket. Forbundet har 35 medlemmer, to av dem er kvinner.- Flesteparten av skomakerne er ikke organisert. I Norge er det nok opp mot 100 skomakere til sammen, sier Bogen.At det er flere jenter som begynner som skomakere, overrasker ikke Kai Bogen. Selv har han en datter som også går i lære som skomaker.- På grunn av nyere maskiner, er ikke skomakeryrket så fysisk krevende lenger. Dermed er det lettere for jenter å slippe til. Han synes det er trist at Norge er blitt en nasjon av sløsere. Det har ført til at det er langt færre skomakere enn tidligere.- Det er en bruk- og kastmentalitet som aldri før. Før lagde man sko for at de skulle holde i mange år. Nå lages skoene så enkle at man kan lure på om det er lønnsomt å i hele tatt reparere dem, sier Bogen.tom.arild.stole@fedrelandsvennen.no