MOSKVA: Dette skjedde om kvelden 1. juledag i 1946. Nøyaktig klokken 18 ble den første atomreaktoren i Europa og Asia satt i gang på Kurtjatov-instituttet i Moskva. Den arbeider stadig, kapslet inne bak et tykt skall av grafittblokker, et godt stykke under jorda. I dag er kraften imidlertid nedsatt av hensyn til sikkerheten.En arbeidende atomreaktor nesten midt inne i storbyen Moskva med de opp mot 12 millioner innbyggere? Når man med en knoke banker på de kjølige, gråbrune grafittblokkene som ligner glatte murstein, er det vanskelig å fatte hvilke umåtelige krefter som skjuler seg innenfor.— Det er ren grafitt, det kan man nesten ikke skaffe mer av, forteller lederen av instituttet, Nikolai Kukharkin, om atomreaktorkapselen som er omkring seks meter i diameter. Han har siden 1954 vært ansatt på Kurtjatov-instituttet som er oppkalt etter atomforskeren og lederen av Sovjetunionens første atomvåpenprogram, Igor Kurtjatov (1903-1960), som portrettert i form av en kjempemessig byste på plassen foran hovedbygningen. I sine senere år talte Kurtjatov for fredelig utnyttelse av atomkraften og imot fortsatte atombombeprøvesprengninger. Det hadde vært livsfarlig under Stalin. Sovjetiske atomvåpen
Det vitenskapelige arbeidet med reaktoren på instituttet skjedde i ytterste hemmelighet som grunnlag for utviklingen av hele Sovjetunionens atomarsenal. Den første sovjetiske atombomben ble brakt til sprengning den 29. august 1949, fire år etter den første amerikanske.- Det var vanskelige forhold under krigen langt utenfor byen. Arbeiderne bodde i telt, forteller Kukharkin.Det er uran nok i reaktoren til at den kan arbeide i ennå 300 år. En senere reaktor som ble oppført på instituttets område, er konstatert mindre sikker og er under avvikling. Noe atomavfall er deponert på området, ellers transporteres det til depoter i Ural-området.Kurtjatov-instituttet ble etablert i 1943 midt under 2. verdenskrig med henblikk på å skape sovjetiske atomvåpen, etter at den sovjetiske etterretningstjeneste, Stalin-tidens beryktede NKVD, hadde snappet opp en hemmelig britisk rapport om muligheten for å konstruere atomvåpen.Instituttet ble oppført på åpen mark langt utenfor Moskva. Siden er hovedstaden for lengst vokst utenom det 100 hektar store området som i dag beskjeftiger over 5000 mennesker.Mann og mann imellom er det gjennom årene blitt snakket om helseproblemer og om et overtall av krefttilfeller i området omkring instituttet. Mange moskovitter unnlot å anskaffe seg boliger i nærheten av området av frykt for stråling. En fare er aldri blitt offisielt påvist - og instituttleder Kukharkin ser i hvert fall sunn og rask ut til tross for det halve århundre han har beveget seg i bygningen som inneholder reaktoren. Tsjernobyl
En av de store oppgaver som atominstituttet i dag står overfor, er konstruksjonen av et nytt skall omkring atomkraftverket Tsjernobyl i Ukraina, hvor en reaktor eksploderte i 1986 og sendte ikke bare sjokkbølger gjennom atomindustrien, men også var medvirkende til å fremskynde Sovjetunionens fall på grunn av de skandaløse forholdene katastrofen avslørte omkring sikkerheten og myndighetenes etterfølgende forsøk på å dekke over fortidens forsømmelser.Det gamle skallet som er lagt utenom Tsjernobyl-verket, kan holde strålingen inne i 30 år. Nå skal det legges en ny sarkofag utenom den gamle, og den vitenskapelige del av arbeidet står Kurtjatov-instituttet for. Økonomien er en annen sak. Ukraina - den gang sovjetrepublikk, i dag en selvstendig stat - er i gang med å søke investorer til gjennomføring av det kostbare prosjektet.- I dag gjelder arbeidet vårt den fredelige forskning på atomkraft, sier Andrej Gagarinskij som leder koordineringen av det vitenskapelige arbeidet på Kurtjatov-instituttet. Han kan også fortelle om hvordan det i årene omkring og etter Sovjetunionens oppløsning var vanskelig å få instituttet til å overleve. De økonomiske midler gikk tomme og andre vitenskapelige institusjoner måtte gi opp. Men det lyktes, og senere ble reaktorene på Kurtjatov rekonstruert og modernisert.Det er ikke tillatt å fotografere på instituttets område utover enkelte, utpekte steder. I en terrortid kunne det få uoverskuelige konsekvenser, hvis uvedkommende hadde hellet med seg og klarte å trenge inn på området.- Det er min oppfatning at sikkerheten omkring instituttet er tilfredsstillende på alle områder, sier Gagarinskij. Jeg kan selvfølgelig ikke gå i detaljer, men det har bedret seg vesentlig i løpet av de siste årene.Og atomreaktoren har 300 års «levetid» igjen. FÆDRELANDSVENNEN/JYLLANDS-POSTEN