Pengene er et svar på Kofi Annans appell på katastrofetoppmøtet i Jakarta torsdag. Der ba han om at giverlandene raskt omgjorde løfter om støtte til harde kontanter. FN trenger 6 milliarder kroner for å dekke ofrenes umiddelbare behov de nærmeste seks månedene, sa Annan.
De 416 millioner kronene fra Norge skal tas fra tilleggsbevilgningen på 1 milliard kroner. 286 millioner kroner skal gå til akutt nødhjelp, mens 130 millioner kroner skal gå til gjenoppbygging, særlig på Sri Lanka og i Indonesia.
Tiltak innen helse, fiskeri, husbygging og landbruk er mest aktuelle, heter det i en pressemelding fra UD.
I fordelingen av pengene skal kvinner og barn prioriteres. Blant annet vil FNs barnefond UNICEF motta 98 millioner kroner, heter det.
De resterende 600 millionene skal gis i overgangsbistand når den mest akutte fasen er over, opplyste Frafjord Johnson på en pressekonferanse fredag.
Responsen fra verden på appellene om hjelp har vært enorm.
Men utviklingsministeren er bekymret for at giverne av nødhjelp prioriterer det hun kaller «poppis» tiltak, og ikke de som trenger hjelp aller mest. Norge vil derfor holde noe penger tilbake inntil bildet er noe mer avklart, sa hun. Hun understreket at FN må ha den sentrale koordineringsrollen i nødhjelpsarbeidet.
Utviklingsministeren vil også ta initiativ til at det etableres et internasjonalt system for rapportering av bidrag, både for å følge opp om penger som er lovet virkelig kommer inn, og for å se om de tas fra andre nødlidende.
Frafjord Johnson vil ta opp etableringen av en slik mekanisme når OECD møtes i Paris onsdag 12. januar for å drøfte flodbølgekatastrofen, heter det i pressemeldingen fra UD.