MANDAL: — Men vet du. Det å bruke fly fremfor å ta buss når du pendler er mye av det samme. Skiller lite det. En gang tok jeg fly til Frankfurt for å handle julegodteri. Var tilbake på Gardermoen etter tre timer.45-åringen bøyer seg fremover og ler. Som hun gjør stort sett hele tiden. Og humør kan hun saktens trenge med det livet hun frivillig hiver seg inn i, der det forslitte ordet tidsklemme får en helt ny betydning.Hun skal altså ta seg av tre jobber (trekk pusten): Som stortingsrepresentant for Frp, som SAS-medarbeider på Gardermoen, og drive Shell-stasjonen på Vestnes hun og kjæresten Henrik Ranudd overtok i sommer. Samtidig skal hun skjøtte sitt verv som bystyrerepresentant i Mandal - og være mor til Torbjørn (17), Michelle (10) og Celina (9). Dessuten har Henrik tre barn fra før, som Åse også har med å gjøre når de er på helgebesøk (pust ut).Hun har laget en ukeplan for jobbene sine, som innebærer at hun skal ha to dager hjemmekontor, at hun skal dagpendle en av dagene (reise fra Mandal om morgenen til Oslo, tilbake på ettermiddagen). Hun skal ta noen arbeidsøkter i helgene på bensinstasjonen, mens hun to dager i måneden er på SAS-jobben på Gardermoen, der hun jobber med å finne riktig vekt og balanse på flyene.- Det er viktig at jeg beholder jobben i SAS for fortsatt å ha de sertifikatene jeg trenger. Man vet jo aldri hva som skjer om fire år, ler hun - igjen.Dessuten vil hun fortsatt drive bensinstasjonen og merke på kroppen hvordan politikken rammer de selvstendig næringsdrivende. Arbeidsgiveravgiften og skjemaveldet er for eksempel stikkord som får henne til å tromme irritert på bordet.Vi sitter i 2. etasje på Edgards bakeri. Utenfor siger Mandalselva sin mektige ferd mot havet, slik den alltid har gjort. Som ektefødt mandalsjente er Åse Schmidt veldig glad i byen og landsdelen sin, og tror det er god ballast på Løvebakken. Derfor akter hun å holde kontakten med kundene på bensinstasjonen for å høre hva de mener om lokal, regional, nasjonal og internasjonal politikk.Hun er født og oppvokst i Speiderveien på Vestnes sammen med mor, far og fem søsken. Da hun var 13, flyttet de til en nybygd bolig på Skjebstad, der foreldrene startet en dagligvareforretning.- Fire av søsknene mine er brødre, så jeg vokste opp med biler som fremste leketøy, forteller hun. Lykkelig barndom

Åse beskriver sin barndom som svært lykkelig. Med et harmonisk familieliv og med foreldre som tok seg av sine barn og hverandre, selv om hverdagen deres var preget av lange dager og mye arbeid. Hun kan fortsatt gjenkalle den deilige følelsen av å høre mamma rope ungene inn til vafler og kakao. Og ennå kan lukten av bråtebrann sende tankene tilbake til barndommen. Hun blir lett nostalgisk, Åse.Hun var aktiv som barn også. Musikk, turning og speider var fremste interesser. Som 5-6-åring opptrådte hun sammen med Ivar Medaas i Folkeparken, og hun husker godt at Anita Hegerland var helten i livet en stund. Hun deltok også i et teaterlag, som turnerte på Agder med sine kunststykker.- Jeg tenker ofte på barndommen, man gjør kanskje det når man passerer en viss alder.Da tenker hun også på sin far, som døde da hun var 19 år. Han var kreftsyk, og hun avbrøt au pair-tilværelsen i England for å være sammen med ham den siste tiden.Hun blir stille når hun tenker tilbake på denne perioden. Hun og faren hadde mye tid til å prate, der han mest var opptatt av hvordan hun tok vare på sin egen fremtid og at hun skulle passe på mammaen og lillebroren på ni år.- Han sa at han ville gå bort med god samvittighet. At han hadde gjort så godt han hadde kunnet i livet, og mer kunne han ikke gjøre, sier Åse lavt.Verdiene og opplevelsene hun fikk i barndommen og fra sine foreldre, har vært viktig å videreføre til sine barn. Det var mye av grunnen til at hun og hennes tidligere ektemann flyttet tilbake til Mandal etter ti år i Tyskland. Eksmannen Joachim er tysk, men hadde ikke noe imot å bosette seg i Åses hjemby. Men ikke for det, Åse hadde det godt i Tyskland.- Jeg jobbet for eksportrådet, ambassaden og hadde ulike representasjonsoppgaver. Etter hvert fikk jeg jobb i SAS, forteller hun.En instruktørjobb i aerobic fem timer om dagen ble det også tid til.Faktisk kom hun på fjerdeplass i EM i aerobic. En slik prestasjon krever disiplin, og det har denne dama masser av. Derfor trener hun ennå, så om det ikke blir så mye trening i turnforeningen i Mandal etter dette, så kanskje i styrkerommet i kjelleren på Stortinget?Åse er glad i snakke. Det er bare å gi et stikkord, så løper tunga. Snart i den retningen, snart i den andre. Hun griper pennen for å tegne opp et område mellom Skjebstad og Sånum, der hun i sin tid ville ha en ekstra skolevei. Og som Robert Shaw i filmklassikeren «Stikket» hele tiden sa «Do you follow?» spør hun veldig ofte:- E' du me'? Utålmodig politiker

Derfor er det krevende, men svært underholdende å følge hennes tankespring. Så da tenker vi at hun sikkert er hissig og utålmodig hjemme, både mot barn og kjæresten?Men nei.- Jeg tror jeg er mest snill hjemme. Oppmerksom og til stede. Der gjelder det å stresse ned, lese og spille med ungene, sier hun selv.Dog er hun utålmodig i politikken. Mang en gang har hun vært frustrert i Mandal bystyre, der hun suste inn fra å være listefyll for Fremskrittspartiet i 1995 og kumulert til opp på førsteplass. Ting tok tid, det var hun ikke vant med.- De var nok ikke så vant til en slik en som meg heller, som syntes ting kunne skje nå!I denne bystyreperioden har Frp som største parti dannet et samarbeid med KrF og Høyre, som har sørget for at det er lettere for henne å få gjennomslag for ideer - selv om det neppe blir noe av verken badeland på Piren eller tunnel under Mandal sentrum, slik hun friskt foreslo i valgkampen som ordførerkandidat.Men har hun vært utålmodig som lokalpolitiker, skal hun få kjenne på den følelsen ofte som stortingspolitiker - ikke minst i opposisjon mot en flertallsregjering.- Det jeg tror blir den største utfordringen, er mangelen på noen å forholde seg til i de enkelte sakene. Jeg mener, her i byen vet jeg jo at jeg kan oppsøke rådmannen om den og den saken og få et svar. På Stortinget må jeg forholde meg i langt større grad til et anonymt departementsbyråkrati. E' du me'? Vil markere seg

Men hun har ikke tenkt å la seg knekke av slike utfordringer i forkant - tvert imot tror hun at hun skal klare å markere seg. Hun er plassert i Frps gruppestyre på Stortinget, som skal holde styr på resten av de 37 Frp-erne på tinget og hva gruppen skal være opptatt av.Litt av en ære for ei som bare hadde 19 stemmers forsprang på Kari Henriksen (Ap) om hvem som fikk siste mandatet fra Vest-Agder. Hun har dessuten fått sete i utdannings- og forskningskomiteen, og håper at sørlendingene skal merke at hun kjemper for flyhøyskole og universitet til Agder.- Jeg har nok ikke helt tatt inn over meg at jeg faktisk skal sitte på Stortinget de neste fire årene. At så mange stemte på partiet og dermed meg. Jeg blir ydmyk ved tanken, sier hun og nipper mer kaffe. Hun vil ikke ha noe å spise - ifølge henne selv spiser hun omtrent ikke mellom frokost og kveldsmat.Og med tidspresset hun nå legger opp til, spørs det hvor mye tid det blir til spising heller. Heldigvis har hun en forståelsesfull kjæreste i Henrik, som nå må jobbe mer på bensinstasjonen enn planene var og skal passe mer på ungene, slik også moren hennes har lovet å gjøre. Og Åses eks stiller opp han også, slik at hun én uke i måneden kan ha en intensivuke i Oslo med jobbing.Ungene har hun allerede hatt i Oslo, Henrik sine også, for å vise dem rundt på Stortinget, kontoret sitt og hybelen hun skal overnatte i under oppholdene i hovedstaden. Viktig det, synes den ferske stortingsrepresentanten, at ungene får se hva moren jobber med, slik at det ikke fremstår som noe perifert.Forresten kunne hun ha havnet på en helt annen hylle enn som rikspolitiker eller bak en bensinstasjonsdisk. Arkitekt

Hun var nemlig i gang med en arkitektutdannelse i Tyskland, men måtte bryte av for å jobbe for å skaffe seg og mannen et levebrød. Det var lettere for henne enn for ham å bryte utdannelsen.- Men skal jeg peke på noe jeg angrer på, så er det akkurat det - at jeg ikke tok opp igjen den utdannelsen, sier Åse om den saken.- Har du nå nådd toppen av livet?- Det synes jeg er et litt tøysete spørsmål. Jeg har ikke hatt som noe mål å havne her eller der, ei heller i den eller den jobben. Livet endrer nå bare litt karakter, går over i en ny fase. Det viktige for meg er uansett å gjøre så godt jeg kan, i jobb og i forhold til mine barn og familie. Jeg er svært bevisst på å nyte de nære ting, som å sitte med jentene og se utover havet eller på en stjerneklar himmel en vinterkveld. Leve her og nå, gripe dagen, som er mer enn en klisjé for meg.Hun smiler.- E' du me'?