MANDAL: — Nå gjelder det å få liv i støvsugeren, sier Johan og trykker hardt på startknappen til støvsugeren. Den er mekket slik at den blåser ut, ikke inn. Og luften blåses rett inn i smien Johan har i hagen sin. Det sørger for 1300 grader nede i kullgryta. Støvsugeren blåser temperaturen til værs på utrolig kort tid.Han legger nedi stålet, som straks begynner å gløde i den intense varmen. Så tar han den over på en ambolt mens han dunker løs med en stor hammer og den begynner å forme seg. En ny kniv er i ferd med å bli til.Vi har altså framfor oss en vaskekte knivsmed. Her er en tenåring på 14 år som lager knivbladet, treskaftet og slire selv - helt fra start til mål. Her i gården blir smedkunsten godt i varetatt. Skiller seg ut
Johan bor i Neseveien i Mandal, og er en helt vanlig skolegutt som til vanlig går på ungdomsskolen. Fritidsinteressen hans skiller seg derimot fra de aller fleste jevnaldrende. - Det startet vel da jeg var seks år gammel. Jeg drev og spikket på en trepinne som til slutt ble seende ut som et knivskaft. Det ble kjøpt et knivblad til den og da fikk jeg blod på tann, smiler unggutten. Han laget 5-6 slike kniver, før interessen midlertidig havnet på hylla.Så - for et par år siden - var det bestefar Martin Storaker som tok ham med til knivsmed Jakob Jakobsen. - Han demonsterte litt for meg, visste åssen det skal gjøres. Dermed ble interessen tent igjen, forteller Johan mens han hamrer løs på det glødende metallet. Det gnister alle veier, men han vet hva han gjør. Raskt får han dreid stålet den veien han vil og så tynt han vil. Smien har han fått som konfirmasjonsgave - ett år på forskudd. Den er ikke akkurat slik vi tenker oss en smie - en stor ovn med intens varme og med en svettende smed ved siden av som blåser luft inn med en blåsebelg. Men den duger i aller høyeste grad. Det er et sort uthulet bord med plass til kullet. Det er et hull under til støvsugerslangen og et par hendler for å styre styrken på blåsingen. 800 grader
— Det er stål inne i kniven og jern på utsiden. Det må til for å få en god egg, forklarer Johan. Han varmer stålet opp til 800 grader, før han dypper det i en olje som ikke antennes. Dermed blir det helt hardt. Siden er det nødvendig å ha metallet i stekeovnen i 200 grader i et kvarter for at eggen ikke skal sprekke under bruk Vi blir med ham i kjelleren, der Johan har verkstedet sitt. Her sliper han til kniven i den fasongen han vil ha. - Den blir til på veien, jeg planlegger ikke i forkant hvordan den skal bli seende ut, forteller han. Heller ikke knivskaftet planlegges, men det virker slik. Vi får se flere av de han har laget, mange av dem med spennende mønster. Og oppe på rommet sitt syr han slirene. Han klipper til skinnet og syr dem til for hånd. Alt dette krever veldig tålmodighet og masse arbeid. En kniv tar raskt ti-femten timer til sammen å lage, og noen enda mer tid. Selger verden rundt
Så flink er Johan at han sender sine kniver verden rundt. For denne karen har (selvsagt) sin egen internettside der han reklamerer for sine kniver. Og bestillingene strømmer på. - Jeg tar mellom 900 og 2000 kroner for en kniv, avhengig av arbeidet, forteller han.Selv bestiller han det han trenger for å lage knivene via nettet. Eller han kjøper via Knivklubben i Mandal. Det er en gjeng som møtes hver onsdag for å snakke om sin store interesse. Johan er yngst her, dette er nok en interesse som fenger de mer modne herrer mer. - Men det er kjempegøy å møtes for å snakke om kniver, forsikrer Johan.Etter hvert som han blir mer erfaren, har han tenkt å prøve å få knivene enda finere. Lage mønster på bladene og penere dekorasjon på slirene. Og kanskje prøve å banke til andre ting på smia si, som for eksempel lysestaker. Dette er i alle fall en hobby der man aldri riktig blir utlært.Faktisk får Johan fri fra skolen et par timer i uka for å drive på med hobbyen sin. Dette er hans elevbedrift-prosjekt på skolen som han driver på egen hånd, med produksjon, markedsføring og regnskap. - Det er utrolig gøy å gjøre dette. Å se at jeg får til noe, sier Johan ivrig. På bordet ligger et knippe kniver han har laget. De er alle i størrelse med en vanlig tollekniv, men ingen er like. Verken skaft, blad eller slire.- Hva sier kameratene til knivhobbyen?- Hehe, det er ikke noe jeg snakker så mye om. Men de synes kanskje det er litt kult, sier Johan. Stolt mamma
En som i alle fall synes det er kult, og vel så det, er mamma Laila. Hun er stolt av sønnen og forteller at de skal bygge et lite verksted ute i hagen til ham slik at han kan ha den vesle smia og annet utstyr der.- Han bidrar i alle fall til at smieyrket ikke dør ut, mener Laila.Har du lyst til å lese mer om Johans produkter? Du finner dem på nettstedet: www.jbcustomknives.net