LILLESAND: Til slakter Eide i Lillesand kommer folk langveis fra for å kjøpe kjøtt, spekemat og pølser. Den tradisjonsrike familiebedriften er blitt en institusjon. Her handler Lillesands sommerkjendiser og får en service de bare kan drømme om andre steder. Sørlandets beste kokker kjøper også spesialprodukter herfra, ting de ikke får andre steder. Og så kommer alle de matglade kundene fra Lillesand og fra nabokommuner. Det er noe helt spesielt med slakter Eide.Hva er hemmeligheten bak denne suksessbedriften?— Hemmeligheten er utrolig enkel og utrolig lite hemmelig. Vi er opptatt av dyrenes velferd så vi kan selge ekte og ren vare, og se kundene våre i øynene etterpå. Dyrene skal ha det godt selv om de skal dø, sier slakter Jens Øystein Eide (47). Med et stort smil.Og dette smilet er nok også noe av hemmeligheten. Kundene blir møtt med smil og vennlighet, de blir gjenkjent og får topp service. Når sommergjestene fra Oslo ringer og bestiller kjøttvarer på vei til landstedet, så stiller slakter Eide opp på brygga med varene til avtalt klokkeslett.- Jeg støtter opp om slakter Eide fordi han har kvalitet og fordi lokal aktører ivaretar gode håndverkstradisjoner, sier Christian Thoresen, kjøkkensjef og daglig leder på gourmetrestauranten Bølgen & Moi i Kristiansand. Håndverket er viktig, slakter Eide er en tradisjonsrik håndverksbedrift, der alle som jobber der har yrkesstolthet og opp til flere håndverksbrev.- Vi vet hva vi holder på med, det er håndverket som står i fokus. Det har det gjort bestandig, sier slakter Eide. Behagelig
Fædrelandsvennen fikk bli med på en del av prosessen i bedriften. Vi fulgte dyrene, ikke fra båsen, men fra de kom levende ut av slakterbilen på Tingsaker til kjøttet lå i disken.Ved 10-tiden om formiddagen kom lastebilen inn med en okse og tre kyr om bord. Dyrene var hentet samme morgen på Rygene i Arendal, på Birkeland og på Justøy.- Jeg har kjørt den fineste veien for at dyrene skal ha det så behagelig som mulig, sier sjåfør Steinar Vestly. Han loser dyrene skånsomt inn i fjøset, som er «forværelset» til slakteriet. - Det er like før rød løper, ler han og leverer fra seg listen over navn og nummer på dyrene og bøndene. Hvert enkelt dyr skal kunne spores tilbake til bonden. Når du kjøper biff kan du lese navnet til bonden på etiketten. Stadig flere forbrukere er opptatt av å vite hvor kjøttet kommer fra. Det har noe med matsikkerhet å gjøre, og er en protest mot den kostnadseffektive fabrikkproduserte maten. Før og etter døden
Inne i fjøset blir dyrene tatt i mot av veterinær Jørn Weidemann fra Mattilsynet i Aust-Agder. Han tar en såkalt «ante mortem» - før døden-kontroll. Han vurderer dyrene ut fra et dyrevernssynspunkt og om de er friske og egnet til mat. Etter at alt er funnet i orden, bærer det inn til avlivning av dyret.- Det skal ikke være lettvint å avlive dyr, sier veterinæren. Selve avlivingen går fort og effektivt for seg. Så skal dyret flås, kuttes og klargjøres for videre foredling. Etter et par dager på kjølelager blir dyrene gjort om til biffer, steker, spekemat, pølser og annet godt. Spekemat og pølser
Jens Øystein Eide har spesialisert seg på spekemat og pølser. Det begynte på 80-tallet. Da var norske pølser så dårlige at Eide skammet seg over å selge dem. Han utviklet nye pølsetyper i et nært samarbeid med Matforsk på Norges Landbrukshøyskole. Han har dessuten vært i Tyskland og studert tyskernes «bierwürst» for å lage sin egen ølpølse, og han har vært i Italia for å finne hemmelighetene bak den berømte italienske spekematen.Etter 14 års arbeid fikk Jens Øystein gullmedalje i 1996 for Norges beste spekeskinke. Han har jobbet i snart 25 år sammenhengende med pølser og spekemat, og er fortsatt levende interessert og engasjert i å utvikle produktene.Han skjærer skiver til oss av sitt nyeste produkt, lammepølse krydret med timian, rosmarin og en ørliten dash hvitløk.- Gammeldags fårepølse har overlevd seg selv. Jeg måtte finne på noe annet.Hvordan spiser folk lam? tenkte Eide. Og dermed laget han pølse krydret med alle de urtene vi bruker når vi lager lammesteik. Det er også litt av hemmeligheten; alltid på jakt etter det folk vil ha, nesten før de vet det selv.