VENNESLA: — Fra 1896 og fram til rundt 1970 var det helt vanlig at firmaer som solgte sykler produserte sine egne metallskilter med firmanavnet og monterte dem på sykkelen. Bare i Kristiansand regner jeg med at det har vært et 50-talls forhandlere, og flere av dem drev også sin egen sykkelfabrikk hvor de sveiset, lakkerte og monterte, sier samlerentusiast Helge Aabakk (45) i Vennesla. Startet i en skrotekasse

Elektroteknikeren på Jernbaneverket i Kristiansand har alltid hatt stor interesse for historie. Men rene tilfeldigheter gjorde at at han fikk tenning på sykkelmerker. I ei skrotekasse på et marked på Birkeland i regi av Agder Motorhistoriske Klubb for fem-seks år siden, lå det tre-fire sykkelmerker. Hver av dem måtte han punge ut med en femtilapp for. Etter den tid begynte hjulene å rulle ganske fort.- Ett av merkene i skrotekassa var «Sørland», som ble solgt av Thomas Haugland i Kristiansand, husker Aabakk.Han ble enda mer nysgjerrig på den lokale sykkelhistorien da han fant ut at det ikke eksisterte et eneste register over merkene. Heller ingen andre steder er det registre eller dokumenter som forteller hvor mange sykkelmerker som fantes i Norge, eller hvem som solgte dem. Landets kontaktperson

— Jeg fikk en del kontakter etter hvert, og kom inn i samlermiljøet hvor det er 10-15 stykker med store sykkelmerkesamlinger. Men ingen har lister over noe som helst, så den jobben har jeg begynt på, smiler Aabakk.Nå er han blitt samlermiljøets kontaktperson. Så snart noen i Norge kommer over et nytt merke legger Aabakk det inn i dataregisteret og får avfotografert merket, alt med tanke på en bokutgivelse.- Selv om jeg kjøper og bytter til meg en rekke sykkelmerker, er det like viktig for meg å få fotografert de merkene jeg ikke får tak i, sier Aabakk. Nærmere 2000 merker

Foreløpig har jeg registrert cirka 950 ulike sykkelmerker, men jeg er sikker på at det er produsert og solgt rundt 2000 i Norge. Så snart han har passert tusen i registersamlingen, vil han forsøke å få gitt ut bildeboken. Det blir jo en bok for spesielt interesserte, så det blir vrient å få økonomi i dette prosjektet. Derfor vil jeg ta kontakt med Norsk Kjøretøymuseum i Lillehammer i håp om å få støtte til bokprosjektet, sier Aabakk. Når bokutgivelsen kan komme er foreløpig noe usikkert, men hvis det fortsetter i samme tempo som det har begynt, vil det trolig skje ganske raskt. Ber om hjelp

— Og til slutt har jeg en bønn til Fædrelandsvennens lesere. Skulle noen ha kjennskap til sykkelforhandlere, merker eller litt historie, er jeg svært takknemlig for å få hjelp til prosjektet mitt, sier Aabakk.