LYNGDAL/FARSUND: — Hehe, jo da, jeg er vant til at det fleipes om det hele tiden. Men du vet, etter 20 år i bransjen blir en vant til det også, ler Jens Viken fra Farsund. Han er inseminør, og gjør jobben som oksen for lengst er blitt fratatt. Fleiping om jobben

— Men få nå med at jeg gjør det på en litt annen og mer treffsikker måte enn det oksen gjør, humrer Viken.- Mange har forresten spurt om jeg tar jobben med meg hjem. Særlig etter at vi fikk nummer fem.Sånn må en jo bare smile av, sier Viken. Han angrer nesten på at han sa det. Ikke sikkert kona vil like å lese det i avisen.- Og mange spør om hvordan det er å ha overtatt oksens gleder, humrer han og er på vei mot fjøset til Olav Anda på Skeime ute på Listalandet. Inseminør Viken vil heller snakke fag enn spøk. Han legger ut om sæddoser og arveegenskaper til de ulike oksene som har fått frosset ned sine dråper bak i en beholder i Vikens røde Peugeot. «Lyngdalskua» og svensker

— I den beholderen kan det være opptil tusen sæddoser, forklarer han entusiastisk. I kamrene fra nummer en til tre er det bare sæd fra eliteokser, det vil si at de vet at avkommet vil bli prima både helsemessig og som melkekyr. Og så er det ulike andre raser i beholderen, som er fylt av flytende nitrogen og holder 196 minusgrader. Oppi er det sæd fra «Lyngdalskua» og en rekke andre. Til og med finske og svenske okser er representert i sædbeholderen.- Nitrogenet forsvinner, så jeg må ha påfyll av sæd innimellom. Da er det bare å vente på «sædruta» som kjører langs E 39. Den stanser ved bensinstasjonen i Lyngdal, forklarer Viken. Treffer bedre enn oksen

På Skeime rusler Olav Anda rundt ute på tunet. Ei av kyrne er i brunst, og da må Jens Viken være på plass samme dagen. Jens starter forresten dagen hjemme med telefonvakt fram til klokka ti.- Det er jo ikke noe problem å viderekople til mobilen, men det er ikke så særlig å prate i telefon når du står med den ene hånda inne i kua, sier Viken. På tunet til Anda blar han gjennom papirer. Må finne ut hvilken avlsokse som skal brukes på den brunstige kua. Hvilken av dem som skal benyttes er forutbestemt av Olav Anda, i fellesskap med en fra meiereiet som setter opp avlsplanene. 18 millioner

Opp av sædbeholderen trekkes et strå som minner mest om innmaten i en kulepenn.- Den inneholder cirka 18 millioner sædceller. Dette sprøyter jeg inn i kua med stor presisjon, forklarer Viken. Han hevder forresten å være mer treffsikker enn oksen.- Oksen driver jo bare og tøyser rundt åpningen. Jeg tar hånda inn og leter meg fram til det som kan kalles livmorhalsåpningen, og så sprutes det inn ved hjelp av ei pumpe i enden på denne jernstanga, forklarer Viken.Han er forresten «far» til alle kyr som vandrer rundt i Lyngdal og Farsund kommuner. Rundt regnet inseminerer han 1800-1900 kyr hvert eneste år.- Og rundt 70 prosent av de som insemineres får kalv på første forsøk, sier Viken tilfreds. Jobben har tatt et kvarters tid, og han hilser farvel til Olav Anda og ruller innover mot Lyngdal til Svein Berge. Også her er det ei ku i rasen Norsk Rødt Fe som det skal settes kalv på. God med nummer

— Ja, det er vel nummer 463 den kua, spør Viken- Ja, du er så god med nummer du, haha, ler Berge - fornøyd over å kunne fleipe med inseminøren. Under jobben ute i fjøset står datteren Martine på tre og et halvt år og følger spent med. Hun skjønner at kua skal få baby etter hvert.- Det er mange unger som har fått en aha-opplevelse i fjøset, ler Viken og forteller om den gangen da en seksårig pjokk fulgte nøye med under insemineringen av både kyr og griser.- Du inseminøren, kan du gjørr sånn med alle? Med folkan au? spurte han, og jeg svarte bare at nei, folkan må gjøre det akkurat som væren gjør det. Og gutten slo seg til ro med det.Den røde Peugeoten ruller videre med de dypfryste oksedråpene. Jens Viken har ingen reklame på bilen.- Jeg fleiper med at jeg burde hatt ei svær sædcella på døra, men det er ikke sikkert junior ville vært like begeistret. Han låner jo bilen en del.