Advokat Launes klaget på at hans leserinnlegg ikke kom på trykk så hurtig som han forventet samt at et av hans leserinnlegg er forkortet og hans siste innlegg, hvor han kritiserer dette, ble refusert.Pressens Faglige Utvalg uttaler:Klagen kommer fra en av Fædrelandsvennens lesere, som mener avisens sjefredaktør Finn Holmer-Hoven manipulerer debatten i egne spalter. I særlig grad anser klageren at dette har skjedd i kjølvannet av at det i Fædrelandsvennen framkom opplysninger som satte redaktøren selv i et uheldig lys i forbindelse med et kunstverk han hadde mottatt mens han var rektor ved Agder Distriktshøyskole. Klageren mener at trykkingen av et innlegg, der han angrep avisen for ikke å ha satt et enda sterkere kritisk søkelys på redaktørens rolle i den aktuelle saken, bevisst ble utsatt av redaksjonen. Klageren påpeker at redaktørens svarinnlegg og et annet motinnlegg derimot kom på trykk allerede dagen etter. Dessuten påklages redaksjonens forkortelse av et senere innlegg fra klageren, samt at enda et innlegg fra ham ikke ble publisert. Fædrelandsvennens redaktør mener avisen i høy grad har imøtekommet klageren, og endog brakt et innlegg fra ham med ærekrenkende innhold. Avisen understreker at det var i tråd med god presseskikk at redaktøren ventet til neste dag med å svare på klagerens angrep. Når det ble gjort strykninger i klagerens senere innlegg, og hans siste ble refusert, var det fordi avisen fant innholdet irrelevant. For øvrig anser avisen at man av klagen kan få inntrykk av at det er klageren som er den angrepne part. Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, der det blant annet heter: «Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.» Utvalget viser generelt også til punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Utvalget mener det fra pressens side må vises særlig stor romslighet når det gjelder å formidle relevant kritikk av mediene selv, og å gi kritikere anledning til raskt å komme til orde. Prinsipielt vil utvalget understreke viktigheten av at pressen setter like sterke lyskastere mot egen virksomhet som mot andre som forvalter makt og innflytelse. I det påklagede tilfellet anser utvalget at klageren som leser måtte ha anledning til å sette spørsmålstegn ved redaktørens rolle, og også bebreide avisen for ikke å gå tilstrekkelig kritisk til verks i den aktuelle saken. Etter utvalgets mening har avisen vist ønsket romslighet ved uavkortet å publisere det omfattende innlegget, selv om det inneholdt sterke anklager også mot andre enn redaktøren. Utvalget kan ikke se at det skulle være grunnlag for å kritisere avisen når det gjelder trykketidspunktene for, og senere behandling av, klagerens innlegg, selv om hans andre innlegg med fordel kunne ha kommet tidligere på trykk. For øvrig bemerker utvalget at klageren i utgangspunktet ikke var den angrepne part, og dermed heller ikke kunne påberope seg tilsvarsrett.Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk. Oslo, 23. april 2002Thor Woje, Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth