Livet i Høyre med Jan Petersen som leder er over. Etter avskjedstalen underpartiets landsmøte på Hotel Plaza i Oslo i går høstet han høflig applaus. Om den noe dempede hyllesten var for lang og tro tjeneste — eller lettelse over å bli kvitt ham som partileder - er vanskelig å bedømme. Men trolig var det litt av begge deler.Jan Petersen har ledet Høyre i 10 år. Han overtok vervet etter valgnederlaget i 1993. Ikke fordi han var den soleklare kandidaten, men fordi ingen andre ville påta seg jobben. Derfor var det heller ingen entusiasme å spore etter at han var valgt. Til nød var noen velvillig innstilt, som han selv uttrykker det. De første årene som leder var han en vandrende katastrofe. Det innrømmer han glatt. - De første fem årene gikk dårlig. Den siste halvdelen har gått veldig bra, sier han til Dagbladet.Petersen ledet partiet til et historisk dårlig valg i 1997. Så dårlig at flere kommentatorer mente Høyre hadde utspilt sin rolle i norsk politikk. «Hofforganet» Aftenposten slo til med overskriften: «Et parti foran undergangen.»Mange i Høyre mener Petersen har fått flere sjanser enn han fortjener. Og mer enn en gang har valgkomiteen i Høyre vurdert å skifte ham ut. Petersen sier selv at etter alle nederlagene er det ganske godt gjort at partiet likevel trodde på ham. Også etter katastrofen i 1997 fikk han fornyet tillit. Det valget ble vendepunktet for ham.Jan Petersen endret strategi. Han skjønte at partiet måtte bygges fragrunnen av. Knapt noen partileder har reist så mye rundt i landet for å besøke lokallag og folk på grasrota som Petersen. Trolig kommuniserer han bedre med mennesker ansikt til ansikt enn det han klarer når han er i rampelyset. Ikke uventet uttaler han at han kommer til å savne besøkene i Høyre-foreninger landet over. Det menneskelige fellesskapet og vennskapet, som han uttrykte det i landsmøtetalen.Et annet grep Petersen gjorde etter valgfadesen i 1997, var å slippe unge krefter til. Han skjønte at partiet trengte nytenkning og påfyll av friskt blod. Unge talenter ble satset på og gitt ansvar. Det har båret frukter. Ni av Høyre-representantene som ble valgt inn på Stortinget etter jubelvalget i 2001 var under 30 år. Ikke uten en viss stolthet oppfordrer Petersen sin etterfølger Erna Solberg til å dyrke fram nye talenter.Petersen får mye kreditt på landsmøtet fra de unge, fordi han våget å satse på dem. Peter Gitmark er en av dem. Han rykket inn på Stortinget for Vest-Agder da Ansgar Gabrielsen ble næringsminister. Gitmark sier han ikke hadde vært der han er i dag hvis det ikke var for Petersens ungdomslinje.Samtidig er det den unge og fremadstormende garde som blir Petersens bane. For de mener Petersen har gjort sitt som partileder. Før neste års velgkamp etterlyses mer trøkk på toppen i Høyre. Og det trøkket er det Erna Solberg som representerer.Jan Petersen har fått æren for å ha ledet Høyre ut av skyggenes dal og inn i regjering. Den æren kan ingen ta fra ham. Men flere Høyre-folk tenker med gru på hva som kunne ha skjedd under valget i 2001. Høyre hadde 30 prosent oppslutning på meningsmålingene i august. Ved valget en måned senere hadde partiet tapt nesten 10 prosent, blant annet som følge av en tv-debatt om sykelønnsordningen hvor Petersen ble feid av banen av Jens Stoltenberg.Mange i Høyre har ikke sterke nok nerver til å gå inn i en ny valgkamp med Petersen som hærfører. Han har hatt sin tid. Når Petersen sa til landsmøtet at det har vært 10 morsomme år som partileder, velger vi å tro det var en forsnakkelse. For moro kan det ikke alltid ha vært. Vel er han blitt beskrevet som grå, kjedelig og alvorlig, men så grå kan han ikke være at han synes lederperioden har vært morsom.Når landsmøtet heves i morgen, setter han seg på flyet til Sri Lanka. Det er fred i Høyre, og Petersen kan som utenriksminister konsentrere seg om å bringe fredsbestrebelsene i det krigsherjede asiatiske landet fremover.