kristiansand: — Hvis du ser nøye etter, kan du se at Helena Bergström har gipset fot i filmen, ler Rikard Wolff. Både i kveld og i morgen skal han opptre hos Kirkens Bymisjon i Gravane. Den første forestillingen er i anledning Kirkefestspillene, mens han fredag deltar i regnbuemessen som arrangeres i forbindelse med Skeive Dager i kristiansand. Wolff er selv homofil.Det er blitt tolv år siden «Änglagård» ble en søyle i nordisk filmkultur, og det er like lenge siden Wolff veltet på motorsykkel med frøken Bergström bakpå. Etter å ha øvd seg med en Honda på en asfaltert parkeringsplass, ble det for tøft å gå rett over til grusvei og Harley Davidson. Fotografene krevde høyere og høyere fart, Wolff ble reddere og reddere, og til slutt gikk det galt. Da «Änglagård 2» skulle spilles inn, nektet Bergström kort og godt å sitte på med Wolff.I hjemlandet har han også blitt kjent som mye mer enn filmskuespiller. Rikard Wolff er en høyt anerkjent teaterskuespiller i tillegg til at han har gitt ut en rekke plater.- Under konserten torsdag skal jeg spille mye fra Piaf-forestillingen jeg har fremført et femtitalls ganger her i Stockholm, opplyser Wolff. Han har helt siden tenårene vært betatt av Piaf og den franske chanson-tradisjonen. Med seg har han Niklas Sunden på trekkspill.Opptredenen i regnbuemessen fredag er han litt mer usikker på hvordan han skal utforme. Først må han diskutere med Anders Rogg hvordan de skal fordele oppgavene.- Jeg har hørt snakk om Anders Rogg før, men jeg har aldri møtt ham, sier Wolff.Han vet også minimalt om Kristiansand, men har fått høre litt fra kristiansanderen Henrik Rafaelsen som jobber som skuespiller i Stockholm.- Hvordan ser du på behovet for å arrangere Skeive Dager?- Jeg har ikke vært i Kristiansand, og vet ikke hvordan det er der. Men behovet finnes nok. Selv har jeg aldri sett på det som viktig å snakke om sin legning. Det viktige er å være ærlig mot seg selv. Her i Sverige er det jo de siste tyve årene bare jeg og Jonas Gardell som har vært åpent homofile blant svenske skuespillere. Det tyder på en urørt redsel som fører til at folk heller holder kjeften, så vi kan vel si at det må finnes en god del homofobi i kulturlivet. I Norge har jeg gjennom bekjente fått inntrykk av at det er noe bedre, sier Wolff.