KRISTIANSAND: — Vi vurderte at det var såpass stor risiko for at han på ny kunne forsøke å kjøre bil i påvirket tilstand at vi ikke løslot ham etter avhør allerede onsdag, sier Per Moseid, politiadvokat i Kristiansand politidistrikt.I stedet ble 30-åringen sittende i varetekt fram til i går, og da godtok han betingelsene for løslatelse fram til jul, nemlig meldeplikt for politiet og avståelse fra å bruke alkohol eller andre rusmidler i denne perioden.30-åringen er siktet både for å ha kjørt bil i påvirket tilstand og for kjøring uten førerkort, i tillegg til en rekke andre forhold.- Dette er å betrakte som et alternativ til varetektsfengsling, sier Moseid. Han bekrefter at 30-åringen er kjent av politiet for tidligere forhold.Moseid ønsket i går ikke å kommentere noe av innholdet i den politiforklaringen 30-åringen har gitt i saken. Han viste til at det pågår en etterforskning av politiets handlemåte i saken i regi av Det særskilte etterforskningsorgan for politisaker (SEFO) i Agder.Flere avhør

SEFO-leder, byrettsdommer Yngve Svendsen, sier til Fædrelandsvennen at det er foretatt avhør av ti vitner. Noen er politifolk, mens andre øyenvitner fra åstedet. Han vil foreløpig ikke si noe om resultatet av avhørene. Han legger til at resultatene fra de tekniske undersøkelsene ennå ikke foreligger.- Jeg regner med at etterforskningen vil være avsluttet før jul, sier Svendsen.Det sentrale spørsmål for Svendsen og hans kolleger i etterforskningsorganet er om de involverte tjenestefolkene i bilforfølgelsen brøt Justisdepartementets instruks for utrykning og forfølgelse av kjøretøy. Punkt 1,5 i denne instruksen lyder som følger:«Forfølgelse kan kun skje når det antas ikke å innebære unødig fare for andre veifarende. Forfølgelse med pågripelse som mål, bør kun skje når det fremstiller seg som ubetinget nødvendig at person i det forfulgte kjøretøy øyeblikkelig pågripes. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om pågripelse er av en så stor viktighet at det kan anses forsvarlig å oppta forfølgelse.»Erfaringsmessig skal det mye til før polititjenestemenn dømmes for brudd på disse forskriftene. Som regel er det straffelovens paragraf 325 første ledd om uforstand i tjenesten som anvendes. Og en Høyesterettsavgjørelse fra 1986 er meget sentral når det gjelder hvor mye som skal til for domfellelse etter denne paragrafen. Kravet er formulert slik:«En kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet.»