KRISTIANSAND: — Det er deilig å ha deg hjemme igjen. Jeg har vært redd for deg, sier pappa Magne Myrmel og tar imot Eli Merete.Han har hatt grunn til å være redd. Daglig har datteren hørt skudd og fått vite om folk som brutalt er blitt drept.- De siste to nettene lå jeg våken og fulgte med på hvor det ble skutt. Det var urolige netter, og jeg var redd. Ellers følte jeg aldri det var fare for våre liv. Ingen var ute etter å drepe oss som var valgobservatører. Ble det for farlig trakk vi oss vekk, sier Myrmel.3. august reiste hun fra Kristiansand og ned til Øst-Timor. 26-åringen var en av åtte nordmenn som var med i et samarbeidsutvalg mellom Øst-Timor og Indonesia.- Jeg trodde ikke det ville bli så ille da jeg reiste, men jeg fryktet det. Det er helt forferdelige tilstander på øya nå. Hvert minutt dør det en øst-timorer. Hvis de ikke får hjelp straks vil Øst-Timor snart bli utryddet, frykter Eli Merete Myrmel.Avmakt
Myrmel bodde privat hos en familie i landsbyen Manatutu, om lag fem mil fra hovedstaden Dili, fram til onsdag.- Da ble vi evakuert og fredag begynte utreisen. Det var forferdelig vondt å reise fra sivilbefolkningen. Det stolte på oss. Det de sa når vi dro var: «Nå reiser de store - og så er de små igjen». Men vi måtte dra på grunn av vår egen sikkerhet, sier Myrmel.Men hun innrømmer følelsen av svik.- Hele 98,6 prosent deltok i folkeavstemningen. Ved å gå til valgurnene visste de at de risikerte sine liv, men mange følte nok en trygghet ved å ha oss til stede. Jeg sitter derfor igjen med en vond følelse. Avmakt, sier 26-åringen.Hun var selv aldri øyenvitne til at noen ble drept, men fikk daglig høre grusomme historier.- Jeg tror nesten alle familier er rammet. Av en familie på 15 som jeg vet om, er kun to igjen. Alle med høyere utdannelse blir utryddet, og skoler blir lagt ned. Nå skjer alt veldig fort. Det er ikke tid for diplomatiske forhandlinger. Nå må stormaktene raskt inn, sier Myrmel, som de neste dagene vil følge situasjonen i Øst-Timor fra Kristiansand.- Jeg er veldig spent på hvordan det vil gå. Jeg har mange kontakter som kan gi meg informasjon, sier 26-åringen.Hennes interesse for Indonesia kom under u-landsstudiet på HiA i 1992-93. Nå holder hun på med innspurten i en hovedoppgave om landet.