Rådgiver Kristin Reinertsen ved Bredtvet kompetansesenter for språk— og talevansker i Oslo gir foreldrene det råd å fortelle andre om at barnet har språkvansker. – Da blir det lettere for andre å ta hensyn.

Hun regner med at opptil seks av 100 barn trenger tilpasset undervisning på grunn av språkvansker.

– Barna oppfatter ordene akkurat slik de sies. Da blir det særlig vanskelig å forstå fleip og humor, sier hun.

Barna kan få hjelp ved å bruke bilder i tillegg til ord. Men alvorlige vansker med å forstå språk går ikke over.

– Derfor må barnet og andre i familien lære å godta disse vanskene. Det er også viktig å finne fram til barnas sterke sider. Det gir dem økt følelse av mestring, sier hun.

Leser like raskt

Anne Sofie Kristiansen på Kråkerøy i Østfold har vansker med å forstå det hun leser og det de andre sier. Hun sliter også ofte når hun selv skal si noe. Anne Sofie leser like raskt og riktig som de fleste andre 7-åringer. Men hvis hun skal fortelle hva hun har lest, husker hun lite.

I april fikk hun diagnosen pragmatiske språkvansker. Den er ukjent for de fleste.

– Det er greit å få vite hva problemet er, slik at hun kan få hjelp. Vi håper hun får utnyttet de sterke sidene sine, sier foreldrene, Lise Christin og Bjørn Espen Kristiansen.

Det er først de siste årene at forskerne er blitt klar over denne formen for språkvansker.

– Mange barn får ikke hjelp fordi skolene ikke oppdager at problemene skyldes språk, sier rådgiver Kristin Reinertsen.

– Det er blitt mer morsomt å leke på skolen. Særlig etter at vi sluttet å leke hund, forteller Anne Sofie. Hun er akkurat kommet hjem fra Rød skole på Kråkerøy i Fredrikstad.

Barn med pragmatiske språkvansker har ofte problemer med leker der reglene er kompliserte. Derfor syntes Anne Sofie det var greit å leke hund en stund. Når den som lekte hundeeier sa: «Sitt!», så satte hun seg. Enkelt og greit. Men etter hvert var det ikke så moro å være den som hele tiden måtte følge ordre.

– Nå spiller vi kanonball, husker og hopper strikk. Det er mye bedre, sier Anne Sofie.

Ble testet

Da Anne Sofie begynte på skolen, merket læreren at hun var mye alene. Derfor anbefalte hun at jenta ble testet.

– Resultatet viste at Anne Sofie husker bilder godt. Hun leser også like raskt som andre barn. Men testen viste at Anne Sofie har store problemer med å forstå hva hun leser, sier moren. Anne Sofies far, Bjørn Espen Kristiansen, forteller at hun husker godt det hun kan se for seg klart og tydelig.

– Når hun er sint, kan det ta mange timer før det går over, sier Lise Christin Kristiansen.

På skolen har Anne Sofie lært å bruke digitalt kamera. Når hun kan peke på bildene, er det lettere for henne å fortelle. Læreren hennes bruker også tegninger når hun gir beskjeder. Til høsten vil Anne Sofie også få være mer i smågrupper, der PC blir en viktig del av opplegget.

Det var først i april at foreldrene fikk vite at problemene heter pragmatiske språkvansker.

– Det var greit å få svaret. Nå er det viktig at hun får hjelp til å utvikle det hun er flink til, sier Lise Christin og Bjørn Espen Kristiansen.

– Stemples som dumme

Mange barn med språkvansker får psykiske problemer i tillegg, sier Gro Bergseth, leder i Foreldreforeningen for barn med språkvansker.

– Det skyldes oftere at barna oppfattes som dumme enn språkvanskene i seg selv, sier hun.

Hun får stadig telefoner fra fortvilte foreldre. Noen forteller at barna deres har fått diagnosen utviklingshemmet, selv om det ikke er noe galt med evnene deres.

– Dermed får barna oppgaver som er altfor enkle for dem. Det gjør dem mer frustrerte. Skolene må bli flinkere til å finne ut akkurat hva som er disse barnas problemer, mener Gro Bergseth.

Når barna blir eldre, blir de oftere holdt utenfor av jevnaldrende.

– Barn med språkvansker har problemer med å huske regler i en lek. Da syns ofte de andre barna at det blir for brysomt å ha dem med, sier Gro Bergseth.