Mer matematikk og naturfag i barnehagene er ett av mange tiltak et ekspertutvalg foreslår for at norske barn og ungdom skal bli bedre i realfag. De vil også satse mer på de beste elevene.
Heer barnehage i Drøbak satser spesielt på realfag. Barna leker seg til kunnskap om blant annet størrelse. Her undersøker (fra venstre) Indine Kristine Berntsen, Mahad Ali Boqore, Mariell Simensen Bølerengen (alle to år) og pedagogisk leder Gunn Karin Barlinhaug hvor mye som får plass i en pappeske.
Foto: Dan P. Neegaard
Jørgen Svarstad
Oppdatert:
Barna krabber rundt pappesken i barnehagen. Kommer den største lekebilen gjennom hullet i esken, tro? Lille Mahad Ali Boqore prøver forgjeves.
Kanskje vi skal skjære hullet større? spør pedagogisk leder Gunn Karin Barlinhaug og tar frem tapetkniven.
— Bravo!
— Får Mariell også plass i esken?
Slik lærer man toåringer matematikk, skriver Aftenposten.
I Heer barnehage i Drøbak bruker de bevisst begreper som «gjennom», «over» og «under». I naborommet har en gutt klippet til et snømannbilde. Skal den minste eller mellomste sirkelen stå i midten?
— Den er en mil! stråler jenta ved enden av julelenken.
Fredag kom en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe med en rekke forslag til hvordan barn og unge skal bli bedre i realfag.
De vil blant å satse mer på realfag i barnehagene, slik de gjør i Heer barnehage. Forskningen etterlater nemlig liten tvil om at tidlig innsats er viktig. Små barn som sliter med tall får gjerne problemer senere i skoleløpet.
— Vi mener det bør satses på dette i barnehagene. Det bør være tydeligere forventninger til hvordan dette arbeidet skal drives i barnehagene, mener gruppens leder Ole Kristian Bergem, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Vi mener det bør satses på dette i barnehagene.
Han understreker at de ikke vil ha tradisjonell undervisning, men en lekende tilnærming som i Heer barnehage.
Riktignok er realfag allerede representert i barnehagene med egne fagområder. Men en undersøkelse fra 2013 tyder på at mange nedprioriterer realfag til fordel for språk og kommunikasjon.
Det snakkes ofte om en realfagskrise i Norge. Vi havner midt på treet i internasjonale skoletester. Vi har mange på bunn og få i tet. Det er høy strykprosent i matematikk. For få studerer realfag. Regjeringen skal neste år lansere en ny realfagsstrategi, og ba ekspertgruppen om råd. I sin rapport, som Regjeringen fikk på fredag, kommer gruppen med over 40 konkrete forslag, blant annet:
Matematikk og naturfag som egne fagområder i den nye rammeplanen for barnehager. Det skal settes av penger til etter- og videreutdanning i barnehagematematikk.
Stabile økonomiske rammer for videreutdanning av lærere.
Flere naturfagstimer skolen. På sikt bør ungdomsskolelærere i naturfag har 60 studiepoeng i faget.
Kartleggingsprøve på 1. trinn for å fange opp elever som sliter.
Kreve spesialpedagogisk kompetanse om mattevansker for dem som følger opp elever som sliter.
Satse mer på de flinkeste elevene og ha mer differensiert undervisning.
Mange av tiltakene skal knyttes sammen i et nasjonalt program for utvikling av realfagundervisningen.
Ved å følge rådene mener gruppen blant annet at Norge vil få fremgang i internasjonale tester og på nasjonale prøver og mindre stryk i løpet av 4 til 6 år.
— Dette er ikke gjort over natten, men langsiktig arbeid. Men dette er tiltak som drar i samme retning og innrettet mot økt kvalitet i alle ledd, sier leder Ole Kristian Bergem.
Gruppen peker på flere problemer med dagens undervisning. Blant annet opplever mange elever den som monoton og umotiverende. Man fanger opp elever som sliter for sent. Man fordyper seg for lite, blant annet fordi man streifer innom for mange temaer.
— Vi mener det er et større potensial for variasjon i undervisningen og oppgavetyper. Mange emner blir for overfladisk behandlet, man bør se om man kan kutte antall emner og så gå dypere inn i sentrale begreper i de gjenstående. Problemet er at hvis det kommer forslag om å kutte, blir det sendt ut på høring, og så kommer alt inn igjen. Det er mange som har sine kjepphester, sier Bergem.
Det er mange som har sine kjepphester.
Han foreslår også et bedre tilbud til de beste elevene, blant annet at flere får ta fag på høyere nivå.
— Man har krav på opplæring tilpasset sitt nivå, og det viser seg at vi har lite for disse spesielt sterke elevene, sier han.
Vil ikke ha læringsmål i barnehagen
På et rom i Heer barnehage måler barna seg ved å stille seg ved siden av et legotårn.
At mange skoleelever sliter med realfag, var en viktig grunn til at barnehagen valgte å satse på dette, forteller styrer Anne-Lene Dahl forteller.
— De får en "førmatematisk" forståelse. Det blir ikke nødvendigvis bedre til å regne, men blir veldig gode til å undre seg og stille spørsmål, sier hun.
Dahl understreker at hun er sterkt imot at barnehagebarna skal få definerte læringsmål. Mange ville ikke nådd opp og det ville gått på bekostning av den utforskende leken.
Men hun sier:
Hvis man vil ha endring i skolen, er barnehagen stedet å starte.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hadde forrige uke ikke fått lest rapporten grundig, men sier foreløpig:
— Basert på det jeg har sett, synes jeg diagnosen treffer godt. Mange av innspillene er gode og interessante. De vil bli tatt med inn i arbeidet med en ny, nasjonal realfagsstrategi som skal legges frem i 2015. Dette er ikke en rapport som kommer til å havne i en skuff, sier han.
Han synes blant annet mer realfag i barnehagene er et godt forslag.
— Jeg er veldig enig i det, det passer godt med det arbeidet vi gjør med ny rammeplan for barnehagene. Jeg synes det er viktig at det foregår læring i barnehagen. Men det skal skje på barnehagens premisser, barnehagen skal ikke bli som en skole.
— Ekspertgruppen er opptatt av kompetanse og fordypning, det er vi også. De er opptatt av tidlig innsats, det er jeg også. De peker også på et dobbeltsidig problem: Vi har altfor mange elever med svake realfagskunnskaper, men også alt for få som utmerker seg i forhold til andre land.
Røe Isaksen forteller hva han tenker om den nye realfagsstrategien:
— Det letteste for en politiker er å til enhver tid gi penger til tiltak som profilerer og øker realfagenes synlighet. Jeg synes tidligere strategier har hatt litt mye av det. Når vi skal lage en ny, nasjonal realfagsstrategi går vi litt mer til kjernen av problemet og spør: Hvorfor har vi et realfagsproblem i Norge, hvordan skjer realfagsformidlingen i norske skoler i dag? En ny realfagsstrategi vil bli mer spisset inn mot tidlig innsats, og et av hovedmålene vil være at norske elever skal lære mer matematikk og naturfag før de går ut av ungdomsskolen.
Ekspertgruppen gir et kostnadsoverslag for noen av tiltakene, og da blir regningen blir på totalt 92 millioner kroner. I tillegg vil det nasjonale programmet koste 9 millioner kroner i året. Hver ekstra naturfagstime koster 180 millioner kroner.
-Det vil koste veldig mye å sette i gang alt?
-Det er alltid realiteten når man forholder seg til politiske utvalg. Noe av dette vil koste penger, for eksempel flere timer naturfag på barnetrinnet, det må vi ta høyde for. Men det er også tiltak her som ikke koster fryktelig mye.
