KRISTIANSAND: — Det er et elendig offentlig tilbud om rehabilitering for kreftpasienter, sier leder i Lymfekreftforeningen, Reidun Westergren fra Søgne, på vegne av Kreftforeningen og alle kreftpasienter.

Hun har sittet i Helsedirektoratets utvalg som deltok i utarbeidelsen av forslag til ny kreftstrategi i Norge fram til 2017. Fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus har i sin høringsuttalelse til forslaget pekt på at det trengs store ressurser til rehabilitering og behandling av senskader etter kreftbehandling. Det er Westergren helt enig i.

Krefteksplosjon

Onsdag skrev Fædrelandsvennen om krefteksplosjonen som vil ramme Sørlandet og Norge i årene fram mot 2020 og 2030. Anslag viser at det vil være over 30 prosent flere som rammes av kreft enn det tidligere beregninger har vist. Årsaken er eldrebølgen. Dette vil kreve store ressurser til behandling. Og så vil langt flere overleve og leve med kreft i årene fremover på grunn av bedre behandlingsmetoder.

Westergren har selv hatt to kreftsykdommer, lymfe— og underlivskreft, og vet hvor viktig det er å komme i gang med livet så fort behandlingen er over.

Hemmelighet

— Men det tilbudet som fins er nærmest en offentlig hemmelighet. Ingen informerer om det, sykehuset tror fastlegene gjør det, og fastlegene regner med at sykehuset gjør det. Jeg tror kostnadene ved rehabilitering er en viktig årsak til at det ikke informeres, sier hun.

PÅ BEINA: - Det er viktig at pasienter som har gjennomgått kreftbehandling raskt kommer seg på beina, sier Leder av Lymfekreftforeningen, Reidun Westergren. Foto: Kjartan Bjelland

For når en pasient er ferdig med behandlingen, er både kroppen og psyken kraftig svekket. Stråling og kjemoterapi tærer på kroppen. Hjertet rammes, nerver rammes og utmattelse er svært utbredt blant overlevende kreftpasienter. Samtidig kommer også angst og depresjon som følge av opplevelsene.

Senskader

— Vi vet ikke nok om senskader, dette må de forske mye mer på, sier Westergren.

Da hun var ferdig behandlet for kreft første gangen, tok hun selv initiativ til å komme i gang med både fysisk og psykisk trening. Under mottoet "Reddet liv skal også leves" er dette blitt en hjertesak for henne.

— Det er tøft å overleve kreft, og da er det viktig ikke å legge seg til i sofaen, sier hun.

Forskning viser at summen av bivirkninger etter behandlingene er større enn man har trodd. De senere år er behandlingen blitt mer presis, både i stråling og medisinering. Den utviklingen vil fortsette. Likevel mener Westergren det er helt nødvendig med et krafttak for rehabilitering.

— Likemannsarbeidet i Kreftforeningen er allerede et godt tiltak. Der kan kreftoverlevende få treffe og snakke med andre som har vært gjennom det samme, noe som kanskje er den viktigste psykiske rehabiliteringen som er mulig å gjøre, sier hun.