På dagen 69 år etter at han ble løslatt fra Møllergata 19, fikk Kurt Kløgetvedt heder for sin krigsinnsats.
— Sant å si fikk jeg sjokk. Samtidig var jo dette veldig hyggelig, sier 94-åringen, bosatt i omsorgsleilighet i Tveit.
Det er et under at jeg er i live.
Krigsveteranen sier også at det ikke er hans smak å komme i søkelyset, selv etter at han ble løst fra et 50 år gammelt taushetsløfte.
— Det var aldri vanskelig for meg å tie, sier Kløgetvedt i dag.
Men familien fikk etter hvert vite nok til at Forsvarets veteranforening ble tipset i mars i år.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Rulleblad
Etter to måneder med kryssjekking av opplysninger, ble følgende bekreftet:
Aktiv i motstandsbevegelsen sammen med foreldrene og en brorfra krigens første år.
Utstedte blant annet falske grensebevis, spredte illegaleaviser og hjalp ettersøkte personer i dekning.
Tilknyttet Milorg og etterretningsorganisasjonene XU og Secret Intelligence Service (SIS).
Også tilknyttet nettverket til SIS-agenten Otto Olsens «Akvarius», som kartla tyske stillinger og skipsbevegelser langs kysten av Rogaland. (Olsen fikk senere Krigskorset med sverd for sin innsats.)
Sentralt i dette nettverket var «Vaulegårdene» i Bjerkreimstraktene.
I kjølvannet av arrestasjonsbølgen høsten 1944 ble store deler av nettverket rundt blant andre Olsen rullet opp av Gestapo. Kløgetvedt og nær hele hans nærmeste familie ble arrestert. Bare lillebror Egil slapp unna.
Kurt Kløgetvedt ble plassert i Møllergata 19 i Oslo, resten ble sendt til Grini i Bærum. Alle satt til freden kom, og alle overlevde.
Skulle skytes
— Men det var stadig på nære nippet. Stadig vekk ble fanger hentet og sendt til tyske konsentrasjonsleirer eller plukket ut for å bli skutt.
Kurt Kløgetvedt sier at hans fangekort var merket med stor S, en bokstav som merket ham som spesialfange.
— Det er et under at jeg er i live. Hver kveld hørte vi celledører bli åpnet. Da kom tyskere for å hente fanger som skulle skytes. Som fanger prøvde vi å holde hverandre orientert ved å banke morsesignaler på celleveggene. Om kvelden 7. mai 1945 banket det på døra til cellen jeg delte med tre andre. Der sto en tysk soldat som sa at nå var vi fri. Dagen etter fikk jeg vite at mitt navn sto på en liste sammen med 14-15 fanger som skulle henrettes i midten av mai.
Etter krigen tjenestegjorde Kurt Kløgetvedt i flere år som HV-løytnant og områdesjef i Rogaland. Han har også flere år bak seg i Norges Bank, senere Norsk Kontantservice. Etter hvert dro han til Oslo, der han hadde en bror. I hovedstaden ble han kjæreste med en kvinne fra Vikersund. Med henne fikk han tre døtre.
— De har vært gode med meg, sier Kløgetvedt, som har vært enkemann siden 1999. Siden har han bodd i Kristiansand, i samme by som han i sin tid tok befalsskolen.
Først i Randesund, siden i Tveit.
— Der har jeg det godt, sier Kurt Kløgetvedt.