— Turen med Hvite Busser er en dannelsesreise for de unge. Elevene lærer sin nære historie å kjenne og med besøk i forkant på Arkivet får de også god forberedelse som favner anti-mobbing og dagens konflikter mellom etniske grupper, ikke bare nazismen, sier Faremo til Fædrelandsvennen.
Hun har vært forsvarsminister, hun har vært leder av rådet ved Stiftelsen Arkivet, og hun har hele sitt liv vært opptatt av krigshistorie og å lære av historien. Hennes far, Osmund Faremo, satt i tysk krigsfangenskap og var brennende opptatt av at de unge ikke måtte gjenta historien. Han var også mannen som fikk etablert Stiftelsen Arkivet.Fredag (på selveste D-dagen) vedtok politikerne i Vennesla at elevene i tiende klasse ikke lenger får permisjon for å dra på tur med Hvite Busser eller Aktive Fredsreiser til Polen og Tyskland og konsentrasjonsleirene. (se egen sak)
Ber om nasjonal satsing
Faremo mener turene bør inn i skolens læreplaner over hele landet og bli en del av det ordinære skoleopplegget.
— Det ville vært flott. Gratisprinsippet er viktig og vanskelig. Det har hindret mange klasser i å dra i flere år fordi elevene måtte dekke en egenandel, men nå går skolene tydeligvis ennå et steg videre ved å nekte permisjon, sier Faremo, som mener turene er best når de er en del av undervisningen.
Ikke fri for Polen-turer
Hun minner om at kommunene kan prioritere dem, og at dette handler om vilje.Fungerende direktør ved Stiftelsen Arkivet, Bjørn-Tore Rosendahl, selv fra Vennesla, mener Vennesla kommune må tenke på nytt.
— Turene til leirene gir kunnskap for livet, og det er kjempesynd hvis ungdom ikke får reise. I andre fylker og kommuner greier skoler å få dette til. Jeg vil oppfordre Vennesla-politikerne til å vurdere på nytt. Turene har større verdi når de er en del av skolens opplegg, enn en privat-organisert tur, sier han.
Vaksine mot nazisme
Helga Arntzen stiftet Hvite Busser i 1992 og Aktive fredsreiser i 1998. Over 140.000 norske ungdommer har siden reist.
— Nynazismen er på fremmarsj igjen. Det er historieløst å stramme inn på disse turene, som er en vaksine mot rasisme, nazisme og vold. Elevene får opplevelser for livet. Mange 15-åringer kommer forandret hjem, sier hun.
Bjørn Ropstad var sentral Ap-politiker i Vennesla for noen år siden. Han har også 37 år bak seg i Forsvaret og han har vært reiseleder til tyske konsentrasjonsleire og guide på Arkivet.
— Klassen som reiser og klassen som kommer tilbake, kan ikke sammenliknes. Flere og flere unge tror at holocaust er funnet på, at leirene er bygget opp etter krigen og at alt er konspirasjon. Turene er viktigere enn noensinne. Vedtaket i Vennesla er trist, sier han, og synes det er ekstra trist og historieløst at det ble fattet på 70-årsdagen for D-dagen.
Ropstad mener Vennesla i stedet for å velge enkleste utvei og si nei, må være offensive og åpne opp for å bevilge via kommunebudsjettet.
Enstemmig nei til permisjon
Skolen kan ikke lenger gi permisjon for at elever skal dra på de tradisjonsrike bussturene til konsentrasjonsleirene i Polen.
Vennesla kommune har i flere år innvilget tiendeklassinger permisjon for å besøke konsentrasjonsleire fra andre verdenskrig.
Men å gi grupper av elever permisjon for å reise på tur er en omgåing av opplæringslovens paragraf om gratisprinsippet, og må derfor opphøre, har Fylkesmannen sagt.
Fredag fulgte levekårspolitikerne enstemmig rådmannens forslag til vedtak om å godta dette. Så mye annet kunne de heller ikke gjøre.
Flere advarte mot å ta lett på de historiske grusomhetene, og oppvekstsjef Kristin E. Robstad presiserte flere ganger at dette kun handlet om at turene ikke lenger kan skje i en vanlig skoleuke.
— Det er fritt fram for at dette kan gjennomføres i skolenes ferier, sa hun.
Turene har vært foreldrearrangert og finansiert av dugnadsarbeid, noe som betyr at foreldre uansett har hatt ansvar for planlegging og gjennomføring.
Praksisen med permisjon blir avsluttet for elever som starter i 8. klasse fra og med skoleåret 2014- 2015.