Bare 7,9 millioner av nesten 1,8 milliarder kroner som Forskningsrådet i fjor ga til landets åtte universiteter kom UiA til gode.
Og de kan skylde seg selv, mener Harald Furre , leder i Vest-Agder Høyre:— UiA har en lang, lang vei å gå når det gjelder ekstern finansiering av forskningen, sier Furre til Fædrelandsvennen.
— Man må hele tiden sende inn nye søknader for å øke forskningsmidlene, og det ser ikke ut som om UiA er ivrige nok, sier han.
- Burde få ut mer
— UiA burde ha potensial til å få ut mer penger fra Forskningsrådet.
UiA går glipp av forskningsmillioner
Det sier rådets administrerende direktør Arvid Hallén.— Det bør være en utfordring for UiA å markere seg sterkere i forhold til utlysninger av forskningsmidler. De må mobilisere inn mot de programmene der de har faglige forutsetninger for å søke, sier Hallén.
— Vi er en stor aktør som står for om lag 28 prosent av alle forskningsmidler i landet, og det burde være naturlig for UiA å hente ut mer, mener han.
Om lag 25 prosent av søknadene fra alle landets universiteter ble innvilget i 2013, men innvilgelsesprosenten varierer sterkt på de ulike programmene.
— Vi har årlige kontaktmøter med UiA, og samler også de «nye» universitetene til møte i Oslo for å diskutere hva vi kan gjøre for at de skal kunne posisjonere seg for å få flere midler, sier Hallén.
Spisse og styrke
Vest-Agder Høyre flagget nylig et tydelig nei til fusjon mellom UiA og Høgskolen i Telemark, og begrunnet det med at Universitetet i Agder trenger å spisse og styrke forskningsaktiviteten for å heve kvaliteten.
— En fusjon vil defokusere på det som er hovedutfordringen, nemlig å styrke forskningen, sier Furre, og kritiserer UiA-ledelsen for ikke å kjempe hardt nok for å få inn eksterne midler til nettopp dét.
Høyre-topper advarer sterkt mot UiA-fusjon
Eksterne midler utløser nemlig også mer penger fra staten:— Nasjonale myndigheter legger stor vekt på at man lykkes hos Forskningsrådet og i EU-systemet, sier Furre, og viser til at halvparten av ekstramidlene til universitetene som ble lagt inn i revidert nasjonalbudsjett, gikk til de som har fått gjennomslag i EU-programmene.
Harald Furre er også administrerende direktør i analyseselskapet Oxford Research, og rettet også i fjor kritikk mot UiA for å være altfor passive med å søke forskningsmidler.
En ørliten bedring er å spore, ettersom UiA i 2012 sendte 30 søknader og fikk 6,7 millioner kroner, mens de i 2013 sendte 40 søknader og fikk 7,9 millioner.
- For dårlige
Nedgangen fra hele 19,5 millioner i 2009, skyldes i følge Forskningsrådets egen rapport en utfasing av to store forskningsprogrammer innen energi og ikt. UiA har ikke kompensert for dette med tilstrekkelig antall søknader til nye prosjekter, og rektor Torunn Lauvdal erkjenner at de ikke har vært flinke nok:— Vi er for dårlige til å skaffe oss midler eksternt, men vi jobber veldig med saken, sier hun til Fædrelandsvennen
— Samtidig er det et stort paradoks her, for vi har en voldsom økning i antall publiseringer, men det gjøres innenfor de rammene vi har til forskning, sier hun.
Men at det er langt flere og større beløp å hente dersom man bare søker, er hun klar over:
Forsøker å lære
— Nå har vi bygget ut forskningsadministrasjonen, og vi gir stimulans til fakultetene slik at de kan bruke tid og ressurser på søknader, sier Lauvdal. Hun poengterer at de også sikter seg inn mot EU-programmet «Horisont 2020», som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 70 milliarder euro i potten.
— Her har også den norske regjeringen bidradd med milliarder, og de oppfordrer oss sterkt til å delta, sier Lauvdal.
— Vi forsøker å lære av de avslagene vi har fått. Det går sent, men vi jobber hardt, sier UiA-rektoren, og håper at Forskningsrådets statistikk for 2014 vil vise at de er på rett vei.