— I dag bruker staten mellom 50 og 100 millioner på å utdanne flygeledere ved at Avinor kjøper utdanningsplasser i utlandet. De pengene kan like godt brukes her hjemme, sier Ola Rustenberg i Agderfly.
Siden 80-tallet har han jobbet med planer om en luftfartsutdannelse på høyskolenivå. Nå gjør han et nytt forsøk. Så sant de får bruke areal på Kjevik til sitt nye bygg, er de klar til å søke om å få starte opp.
Høyskolen skal utdanne 36 flygeledere og 16 trafikkflygere i året. Undervisningen på Kjevik blir siste del av en tre-årig bachelor der man tar de andre studiepoengene andre steder.
Stor utgift
Agderfly har ennå ikke fått avklart hva det vil koste å reise selve bygget på Kjevik. Men selve driften må finansieres ved at høyskolen får tilskudd på linje med andre private høyskoler.
Med det antall studenter de legger opp til, vil de få 50 millioner hvis Stortinget bestemmer seg for å bidra.
— Dette er en privat høyskole som skal få dekket mesteparten av driften ved hjelp av en studiepoengfinansiering. Vi har klart å optimalisere driften så mye at vi kommer inn under standardsatsene til Kunnskapsdepartementet, sier Rustenberg.
Han er i første omgang avhengig av at Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) akkrediterer utdannelsen. Til slutt blir det Stortinget som beslutter om de er villige til å bidra med finansiering.
— Så sant du har det formelle på plass, er det fullt mulig å få en slik utdannelse godkjent. Men å komme inn på statsbudsjettet er en langt tøffere jobb, sier stortingsrepresentant, Svein Harberg (H).
Anbud
Også leder i Norsk Flygelederforening, Robert Gjønnes, tror det blir vanskelig å etablere en utdanning for flygeledere.
— Det er en rekke krav og regulatoriske utfordringer å forholde seg til, du skal ha kvalifiserte instruktører som er oppdatert og du skal ha godkjenning fra flere instanser, sier Gjønnes.
Både Luftfartstilsynet og det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA (European Aviation Safety Agency) skal også godkjenne en slik utdanningsinstitusjon.
Gjønnes kjenner til at det har vært jobbet med planer om en flygelederutdanning på Kjevik, men kjenner ikke planene godt nok til å gi en vurdering av den. Generelt er han skeptisk til å etablere en privat utdanning av flygeledere.
— Jeg har tro på at det er mulig å etablere en norsk flygelederutdanning, men jeg har ikke tro på at en slik virksomhet skal drives av private. Jeg ville foretrekke at den ble drevet av Avinor Flysikring. Med en privat utdanning kan økonomiske elementerbli for viktig og det kan gå på bekostning av sikkerhet og kvalitet på utdanningen, mener han.
Han mener Avinor Flysikring også er best på å ivareta arbeidet med å selektere kandidater til en slik utdannelse.
Velvilje
Lokalt har planene fått god mottakelse. Kommunalutvalget i Kristiansand har gitt sin tilslutning til opplegget og Vest-Agder fylkeskommune har bevilget 150.000 kroner til forarbeidet.
Avinor vil gi tomt
I et brev til ordfører Arvid Grundkekjøn, skriver Avinor at de er positive til planene om flygelederutdanning på Kjevik.
I år har over 700 personer søkt på 28 plasser. Disse får sin opplæring ved University of North Dakota i USA. Avinor betaler utdannelsen mot at de ferdig utdannede flygelederne forplikter seg til å jobbe for Avinor i en periode.
— Det er selvsagt interessant for oss hvis det er flere med og byr på dette anbudet, sier Anders Kirsebom, administrerende direktør i Flysikring AS i Avinor.
På Kjevik er lufthavnsjef Thomas Langeland innstilt på å la en ny skole bruke av deres areal.
— Jeg har nettopp hatt møte med Avinor for å avklare hvordan vi kan løse dette. Jeg vil invitere Rustenberg og hans konsulenter for å legge til rette for en slik skole og for å fastsette rammene, sier han.