— Jeg ble kjempeglad, det var flott å kunne gå opp på scenen og hente medaljen min, sier Martin Tat.

For et par dager siden kom han hjem fra hovedstaden Hanoi i Vietnam, etter å ha deltatt som en av fire nordmenn i OL i kjemi. Han var den eneste som kom hjem med medalje.

— Vi satt i et helt nytt og kjempestort laboratorium, med 300 plasser. Der konkurrerte vi individuelt, og hadde alt av utstyr tilgjengelig, sier han.

Teori og praksis

— Hvordan konkurrerer man i kjemi?

Nå pakker Martin Tat kofferten og reiser til Trondheim for videre studier. Mor Kim Luu hjelper til med pakkingen. Foto: Kjartan Bjelland

— Det er både en teoretisk del, hvor du svarer på oppgaver, og en praktisk del. Under den praktiske delen fikk vi utdelt et stoff som vi skulle gjøre en kjemisk reduksjon av, og så ble produktet testet for renhet og utbytte, sier Tat.Konkurransen er absolutt av det store slaget, og har deltakere fra 75 land.

Streng sikkerhet

For å hindre juks er det strenge sikkerhetsrutiner som alle deltagerne må forholde seg til.

— Etter introduksjonsdagen ble vi skilt fra de norske mentorene, fordi de er med og bestemmer hva som skal være oppgavene våre. Jeg ble fratatt mobilen, og fikk ikke bruke internett på de fem dagene konkurransen varte. Politiet passet på inne i hotellet, slik at ingen kunne snike seg inn til sine mentorer, sier kristiansanderen.

- Svært vanskelig

Det norske laget hadde med seg to mentorer, Øyvind Jacobsen og Bjørn Dalhus.

— Oppgavene Martin har vært igjennom er svært vanskelige, som til og med mastergradstudenter vil måtte bruke tid på å løse. Det blir ekstra utfordrende fordi oppgavene dekker mange forskjellige felt, sier Dalhus, som er forsker ved Rikshospitalet.

Å få bronsemedalje i kjemi-OL er ikke det samme som å få det i andre OL. Deltakerne blir rangert prosentvis i klasser, hvor gullmedalje tildeles deltakere med resultater innen de øverste 10 prosent. Deretter får de påfølgende 20 prosent av deltakerne sølv, og de påfølgende 30 prosent bronse.

— I norsk videregående skole er pensumet relativt tynt på realfag i forhold til andre land. Noen land bruker betydelige ressurser på å trene opp laget, det har ikke vi mulighet til å gjøre. Martin har vist talent og stor interesse for naturfag, og er i stand til å sette seg inn i ganske kompliserte tema på egenhånd. Han har lest på egenhånd i sommerferien, det sier mye om motivasjonen, sier Dalhus.

Begynner på NTNU

19-åringen fra Vågsbygd er nå ferdig med to år på IB-linjen på KKG, og skal snart begynne på NTNU i Trondheim. Hans kjemilærer, Gunn Beate Hervoll Hoven, er stolt over det eleven har oppnådd.

— Det har vært kjempespennende å ha ham som elev. Han er ivrig, nysgjerrig og engasjert i det han holder på med. Sammen med gruppa si på KKG har han jobbet godt, og de har gjort hverandre bedre, sier hun.

Martin Tats evne til samarbeid er noe kjemilæreren nevner spesielt.

— Han har en evne til å jobbe godt sammen med andre. Evnen til å koordinere arbeid i en gruppe er veldig viktig, og kan gjøre at han når langt, sier hun.

Selv er Tat klar på hva han vil jobbe med i fremtiden.

— Jeg har lyst til å forske på atomkraft, sier han.