— Det var lang kø utenfor før vi åpnet, og folk ristet i døren for å komme inn. Jeg ble helt svett! Her er jo helt stille til vanlig, smiler rådgiver Halldis Prestegård.
Men gøy var det, og det var hun selv som hadde organisert frislippet av bøker som Statsarkivet ikke selv skal beholde i sin samling. Om lag 9000 av de 30.000 bøkene i boksamlingen skal bort, og nesten 3000 ble lagt fram for selvplukk i begynnelsen av juli.
Nå skal de resterende 6000 legges ut, og onsdag 8. oktober forbereder Halldis Prestegård seg på nye kamper om godbitene:
— Sist var jeg spent på om det ville komme noen i det hele tatt, men de kom jo i horder. Det ble så fullt på parkeringsplassen at folk rygget inn i hverandre, og satt her og fylte ut skademelding. Noen hadde med seg egne kasser de fylte opp, og enkelte opplevde at bøker de selv hadde tatt, ble rappet da de snudde ryggen til. Det var helt vilt, sier Prestegård.
Eksotisk
Blant perlene man kan sikre seg nå, er eksempelvis en serie på sju hefter Dyr og Vildmænd - Reiser i Sydafrika og Nord-Vest-Australien av Knut Dahl fra 1898, med illustrasjoner efter fotografier taget af forfatteren. Mer lokalt tilsnitt er det over Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år - Utgjevi av Lyngdals misjonsforening i 1943. Her er også illustrerte utgaver av både Robinson Crusoe og Onkel Toms hytte .
— Det er ikke så mye skjønnlitteratur denne gangen, men mye innen historie, jus, religion, språk- og målsak, sier Prestegård.
Bøkene gir de bort dels fordi de er dubletter av noe de allerede har, dels fordi det er samlinger de har fått og som de ikke har plikt til å beholde. Og dessuten trenger de å rydde plass til nye ting i sine 10.000 hyllemeter.
Kjedelig og sprøtt
Blant de som bruker høstferien til å stemple ut alle bøkene som skal gis bort, er statsarkivarens sønner, Eirik (17) og Sverre (14) Reithaug som til vanlig holder til på henholdsvis Vågsbygd videregående skole og Blomdalen ungdomsskole.
— Noe er tungt og kjedelig, noe er ganske sprøtt og noe ganske interessant, sier Eirik om bøkene de sorterer.
Departementstidende fra 1829 - 1912 havner i kategorien «tungt og kjedelig», mens sameforskning fra 1850-tallet faller inn under det som er «sprøtt».
— Så er det en del bøker fra krigen, og det er jo ganske gøy, sier Eirik - som fortsatt leser bøker på papir.
— Nei, jeg bruker ikke lesebrett, sier han.
Jaktlykke
Og ettersom interessen for fysiske, gamle bøker var så stor i sommer, forbereder Statsarkivet seg på å holde dørene åpne i flere dager slik at folk kan komme og forsyne seg.
For selv om man ikke er blant dem som står først i køen, er det alltids håp:
— Sist kom det inn en mann da det var nesten helt tomt, og jeg sa han bare fikk gå inn og kikke likevel. Og han kom ut igjen med en bok han hadde vært på jakt etter i 20 år, forteller Halldis Prestegård.