Den planlagte kristne ungdomsskolen i Vågsbygd vil få 180 elever. Motstanderne av skolen mener den vil ta ressurser fra den offentlige skolen og føre til at offentlige skoler blir nedlagt.

Det er spesielt Lindebøskauen skole som er i fare. Det mener Ap, som kjemper mot at skolen får etablere seg.

— Vi må være klar over at en slik etablering vil ha konsekvenser. I tillegg til at vi bruker penger som den offentlige skolen sårt trenger, risikerer vi at ungdomsskolen på Flekkerøy blir nedlagt, sier Else Marie Tellefsen som sitter i oppvekststyret for Arbeiderpartiet.

Det er Norsk Luthersk Misjonssamband som har søkt departementet om å få starte skolen. Kristiansand kommune skal nå gi sitt høringssvar.

Les også:

Konsekvenser

Lindebøskauen skole er ungdomsskolen på Flekkerøy og har kun 168 elever. Kommunen er klar på at en den nye privatskolen kan få konsekvenser for Lindebøskauen:

«Dersom mange elever i dette området velger privat skole, må skolens framtid vurderes eller subsidieres ekstra for at ikke situasjonen forringes ytterligere. « Det skriver Kristiansand kommune i sin innstilling til oppvekststyret.

Hvis veldig mange velger å gå på den private skolen, må vi se på situasjonen på nytt.

— Det er er en liten ungdomsskole og det vil være en grense for hva som er forsvarlig størrelse, sier Arild Rekve, oppvekstdirektør i Kristiansand.

- Betyr det at Lindebøskauen skole er i fare hvis det kommer en ny privatskole?

— Jeg vil ikke si at den er i fare, men hvis veldig mange velger å gå på den private skolen, må vi se på situasjonen på nytt.

Les også:

800 elever

Det er planlagt to nye privatskoler i Kristiansand. Hvis begge to starter opp, vil 800 elever gå på privatskole. Det utgjør omkring 8 prosent av elevene. Rekve er ikke bekymret for at de planlagte skolene vil ødelegge for skolestrukturen.

— Det vil uansett være en liten andel som går på privat skole. Det vil stille seg annerledes i en liten kommune der en privatskole kan ta en langt større andel av elevene.

Frp har allerede sagt ja til skolen. Det samme gjør trolig KrF og Høyre.

— Vi har ikke diskutert dette ferdig i gruppa, for det er et kostnadsspørsmål som må løses. Prinsipielt er vårt syn at vi ønsker en sterk offentlig skole, men at det skal være rom for alternativer, sier Mette Roth (H), leder i oppvekststyret.

Les også:

Over seks mill

Ifølge kommunens beregninger må Kristiansand ut med mellom 30.000 — 35.000 kroner for hver elev som begynner på den nye skolen. Det vil si mellom 5,4 - 6,3 millioner i året.

Selv om hele oppvekstsektoren har en ramme på rundt en milliard, vil en slik utgift likevel merkes i et stramt budsjett.

— Vi er prinsipielt for en slik skole. Men vi må se på om vi nå må gjøre nødvendige grep for å øke rammene til skolesektoren, sier Irene Solli (KrF).

Else Marie Tellefsen mener oppvekststyret og formannskapet må si nei til skolen når de skal gi sitt høringssvar.

— Dette er penger rett ut av kommunekassa. Vi aksepterer ikke at penger som kunne ha blitt brukt til skolebarn i den offentlige skolen blir brukt på denne måten.