Før påske mottok politiet og PST bekymringsmelding om at en 18 år gammel etnisk norsk gutt ønsket å reise til Irak som fremmedkriger og slutte seg til den kurdiske Peshmerga-hæren. Dette er styrker som kjemper mot Islamsk Stat (IS).

18-åringen som er bosatt i en kommune på Sørlandet hadde bestilt flybillett til tirsdag 7. april. Politiet hadde en bekymringssamtale med gutten og foreldrene ble involvert. Dette bidro til at gutten ikke reiste.

Til Syria

Like etter nyttår ble PST kjent med at en 19-årig norsk statsborger fra Sørlandet som ønsket å melde seg som fremmedkriger og slutte seg til en styrke som kjempet for kurdernes sak. Han hadde avbrutt skolegangen og brukt sparepengene sine til å kjøpe en enveis flybillett til Syria. Dagen før han skulle reise mottok PST en bekymringsmelding, og dro rett hjem til ham. 19-åringen var først ikke villig til å møte representantene fra sikkerhetstjenesten, men måtte til slutt gå med på å snakke med dem. Mens PST informerte om farene ved å reise, fikk 19-åringen utløp for sin frustrasjon over det norske samfunnet. Både guttens familie og skolen engasjerte seg, og det endte med at han ikke reiste. PST har god tro på at saken får en lykkelig utgang.

Blir ofret først

— Det er viktig å merke seg at disse to eksemplene ikke dreier seg om ungdom som støttet ekstreme islamister, men også blant de som kjemper mot IS er det brutalitet. Generelt er det grunn til bekymring for at fremmedkrigere kan bli traumatisert eller radikalisert før de returnerer til Norge. Den største bekymringen ligger likevel i at det er stor fare for at de aldri vender tilbake. Ifølge Utenriksdepartementet er fremmedkrigere som deltar i konflikten i Irak og Syria de første som bli ofret, sier leder Knut Aurebekk i PST Agder.

Alles ansvar

Under Sørlandstinget på torsdag som er en møteplass for stortingsrepresentantene fra Aust- og Vest-Agder og den politiske ledelsen i kommunene, fortalte lederen av PST i Agder hvordan de hadde klart å stoppe de to unge mennene som var i ferd med å reise ut som fremmedkrigere. Eksemplene ble gitt til politikerne for å vise hvor viktig det er at både helsepersonell, skole og politi kommer tidlig på banen med å forebygge radikalisering.

- Kompetanse viktig

Tilstede på Sørlandstinget var også Hans Martin Skovly som er ledere forebyggende enhet ved Kristiansand politistasjon. Han sa at det er svært viktig å øke kompetansen ute i lokalsamfunnet, slik at flere vet når det er grunn til bekymring og hvilke tiltak som da kan settes inn.

— Det er det nærmeste nettverket som først vil merke om en ungdom står i fare for å bli radikalisert. Vi må erkjenne at dette kan angå oss alle, enten vi er politiker, rektor, lensmann, barnevernsansatt, barnehageansatt eller foreldre, venn eller nabo, sa Hans Marin Skovly.

Ikke bare islamister

På Sørlandstinget minnet Knut Aurebekk om at norgeshistoriens største terrorangrep ble utført av en etnisk norsk nordmann som hatet islam.

— Radikalisering foregår enten man tilhører et ekstremt islamistisk eller et høyreekstremt nettverk og bør håndteres på samme måte, sier Knut Aurebekk.