Rektor Oddvar Haaland under omvisningen i nybygget med gjestene blant annet fra fylkestinget. Foto: Jarle R. Martinsen
Mandal videregående skole har fått en helt ny og moderne frisørlinje med ombyggingen. Her er det Trine Breland Nilsen som ordner håret til Henriette Herstad Adriansen - begge studenter på frisørlinja. Foto: Jarle R. Martinsen
Også maskinverkstedet er blitt helt nytt med mye nytt og moderne utstyr. Foto: Jarle R. Martinsen
Pauserommet til lærerne er blitt lys og luftig. Foto: Jarle R. Martinsen
Resepsjonen er flyttet og blitt mye mer sentral i skolebygget. Foto: Jarle R. Martinsen
Leder for elevrådet på skolen, Jens Homestad, er veldig fornøyd med ombyggingen. Han sier at elevene lover å ta godt vare på bygningsmassen. Foto: Jarle R. Martinsen
Her fra tømrerlinja der det blant annet lages slike bygg som midt på bildet. Foto: Jarle R. Martinsen
Her holder elektrolinja til. Foto: Jarle R. Martinsen
Tilfeldigvis var miljøminister Tine Sundtoft (H) i området, og ble spontaninvitert på åpningen. Og da holdt hun selvsagt også tale. Foto: Jarle R. Martinsen

230 millioner kroner er brukt på en omfattende ombygging av skolen. Tirsdag ble nybygget festmarkert. Og det med flere hundre gjester til stede om man teller med elevene.

Følg FVN Mandal på Facebook!

Det har gått 22 år siden Mandal videregående skole oppstod etter at byens gymnas, handelsskolen og yrkesskolen ble slått sammen og plassert under samme tak. Allerede den gangen var det planer om nye byggetrinn, men det ble ikke iverksatt før fylkestinget bevilget pengene i 2011. Se billedserie øverst!

Samtidig ble også opprustingen av Søgne videregående skjøvet ut i tid — noe som ikke skjedde uten protester.

Se video fra åpningen i linken over!

Tirsdag var det derimot ingen sure miner å se under åpningen. For eksempel ordfører Tore Askildsen var tilfreds:

Dette er viktig for byen og regionen

— Dette er viktig for byen og regionen. Og for alle de framtidige ungdommene som skal ta sin utdannelse, sier han.

Slik er det blitt

• Det er bygget nye verksteder i de ulike linjene som innen byggefag, sveising og industriell produksjon.

• Lærene har fått helt nye og større arbeidsplasser. Personalrommet er også blitt større og lysere. Her er det plass til 120 personer med fullt utstyrt kjøkken.

• Ekspedisjonen er flyttet helt sentralt i skolebygget.

• Rådgivere, PPT-tjenesten og helsesøster er samlet i en fellesseksjon.• Det er bygget et helt nytt auditorium med plass til 210 personer.

• Det er laget et såkalt studietorg med benker og arbeidsplasser i det åpnet rommet midt i skolen. Her er det muligheter for konserter og andre arrangement.

• Ny frisørsalong ble tatt i bruk i høst samtidig med at frisørlinja ble åpnet.

• Treningsrom for ansatte og små grupper av elever.

• Helt nye lokaler for dataavdelingen.

• Utendørs er det lages amfi for 50 personer.

Bygget er nå på 7500 kvadratmeter. 2500 er revet i prosessen, mens det er kommet til 4000 nye kvadratmeter.

Lang ferd

— Det har vært en lang ferd å komme hit. Mange skal ha en stor takk, ikke minst personer som sto på lenge før jeg begynte her, sier Haaland.

Det har vært en lang ferd å komme hit

Det han setter mest pris på med ombyggingen er at skolen er blitt en mye mer samlet enhet. Før var elever og avdelingene mer spredt i byggene.

En av de virkelig store fordelene med den nye skolen er at driftsutgiftene stuper. Blant annet er skolens gamle fyringsanlegg skrotet.

— Det er regnet ut at vi senket driftsutgiftene blant annet til oppvarming med 400.000 kroner i året, forteller Haaland.

Blant annet hentes det fjernvarme fra Speilen Nærvarmeanlegg et steinkast unna. Her produseres varme fra energibrønner som henter varme fra grunnen og solfangeranlegg.

Paradoks?

Samtidig med åpningen hadde også hovedutvalget for kultur og utdanning sitt møte under samme tak der man diskuterte nedleggelse av flere andre videregående skoler.

— Det er jo et paradoks, fylkesordfører Terje Damman? Her bygges det om for 230 millioner kroner mens det skal legges ned andre steder?

- Egentlig ikke. På denne måten rigges strukturen til de videregående skolene for framtida. Man tilpasser seg elevmassen, sier han.