KRISTIANSAND: Sånn sett passer det fint at det er chips han snakker om, både på TV2 og Facebook.
— Det var i alle fall ikke min idé, bedyrer 56-åringen, som for få uker siden gikk i studio for å gjøre det samme som kaffegründer Herman Friele og isgründer Otto Hennig-Olsen gjorde før ham.
De snakket om sine produkter mens kamera gikk.
Leif Arne Bjerland snakket om Sørlandschips, bedriften han var med på å etablere sammen med Rune Iversen, Terje Marcussen og Steinar Bruskeland i en garasje i 1990. 26 år senere har bedriften vokst seg ut av lokalene på Mjåvann og i løpet av sommeren inn i noe langt større noen meter oppe i lia.
Der skal også nøtteproduksjonen til Sørlandschips få husrom, den som i dag foregår på Østlandet.
Budskap
Når Bjerland er på tv, snakker han ikke om kiosken i Solbygg han solgte, etter at Terje Marcussen kom innom med noe potetgull han hadde kjøpt i Canada og sa at dette kan bli til på Sørlandet.
Han nevner heller ikke at Bruskeland pantsatte gifteringen for at den nye bedriften kunne få en ordentlig vekt, at bedriften vokste raskt og ble kjøpt av sveitsere i 2001 og solgt videre til dagligvareleverandøren Scandza i 2008. - Hva snakker du egentlig om?
— Om Sørlandschips, selvfølgelig. Som lanserte chips med havsalt i 1990, som utvidet med chips med paprika og crème fraîche ti år senere og som nå kommer med vaffelchips, kuttet på kryss og tvers. Men du kan godt spørre meg om påkledningen.
— Hva er det med påkledningen?
— Altså, dette skulle liksom assosieres litt med en gründer ved navn Steve Jobs. Grunnleggeren av Apple var kjent for å opptre i svart, høyhalset genser, spesielle dongeribukser og veldig spesielle joggesko.
Uvirkelig
— Er det derfor du figurerer i svart, høyhalset genser, spesielle dongeribukser og veldig spesielle joggesko?
— Ja. Høyhalset genser er slett ikke meg. Joggesko er i alle fall ikke meg. Og bukser møtte jeg prøve fem-seks varianter av før produsenten var fornøyd.
— Hvordan hadde du det i studio?
— Uvirkelig. Der sto liksom jeg, omgitt av kamerafolk og lysfolk og andre folk på alle kanter. Da slo det meg, hva i alle dager jeg gjorde der. Det var ganske sprøtt.
— Har noen ringt etter at du ble fjernsynsartist?
— Ja. Men ingen har så langt tilbudt nye filmoppdrag.