— Det er et mysterium at over 100 laks allerede har funnet veien gjennom tunnelen, sier Trond Rafoss i Sør-Norsk kystnatur og prosjektleder for laksetunnelen til 15 millioner kroner i Lyngdal.
I over ett år har Skanska jobbet på spreng i fjellet ved Kvåsfossen. Nå gjøres siste finpussen på ei 240 meter lang laksetrapp som bygges inne i fjellet. 16. juni rant vannet for første gang gjennom samtlige av de 50 støpte kulpene, og det tok ikke lang tid før laksen endelig kunne forsere fossen og svømme inn i Hægebostad kommune.
— Laksen tok i bruk anlegget den første dagen. Vi har teknologi som både teller og filmer hver laks som går opp trappa. Det funker ikke ett hundre prosent, for jeg har opplevd laks som har hoppet over hele telleapparatet og landet i kulpen med et smell, smiler Rafoss mens vi går inn i tunnelåpning mot laksetrappa.
Rundt 25 millioner kroner brukes på laksetunnelen og et tilknyttet opplevelsessenter. Tunnelen er i hovedsak et spleiselag mellom Hægebostad kommune, Lyngdal kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Sør-Norsk kystnatur.
70 meter inne i fjellet møter vi laksetrappas visningsrom på rundt 60 kvadratmeter. Fire store vegger av 7- 9 centimeter tykt akrylglass, med innsyn til hver sin vannkulp, skal gi publikum en unik opplevelse av ekte norsk villaks. Rommet skal bli en attraksjon for turister og en arena for skoleklasser.
— Ikke akkurat akvariefisk
— I fremtiden tror jeg folk vil ha noe ekte, noe fra den virkelige verden. Her har vi ekte villaks. Det kan ikke akkurat sammenliknes med akvariefisk, sier Rafoss.
— Målet med prosjektet er å skape verdier i et vernet vassdrag. Vi tror at tunnelen vil doble antallet lakseunger i Lygna, men vi må nok vente 5-10 år før vi ser full effekt av laksetunnelen, anslår Rafoss.
Langs riksvei 43, på oversiden av tunnelen, planlegges et opplevelsessenter på 650 kvadratmeter.
— Her blir det kafé og lokaler til utstilling. Vi skal ha en trapp som går rett ned til tunnelen og bygge en glassfasade på flere meter som går ut i det frådende juvet i Kvåsfossen. Vi håper det skal bli Sørlandets nye laksesenter, sier Osvald Egeland, som blir den nye lederen av Kvåsfossen Naturopplevelser.
15.000 besøkende
— Senteret vil koste 6- 10 millioner kroner, og vi mener at det årlige besøket vil bli 10.000- 15.000 besøkende, sier Egeland.
Senteret er ikke fullfinansiert, men Egeland håper byggingen kan starte til høsten.
Seniorrådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon Agder, Trond Madsen, tror laksesatsingen i Lyngdal og Hægebostad kan bli gull verdt.
— Næringsmessig har vi ingenting i Norge som kan måle seg med naturen. Laksetunnelen er en smart investering og vil gi publikum en spektakulær mulighet til å få innblikk i laksens vandringer på nært hold. Vi vet at fisk trekker utenlandske turister til Norge, og jeg tror prosjektet kan gi store ringvirkninger i regionen, sier Madsen.
— Ser vi bort fra Dyreparken, har Sørlandet har få store attraksjoner. Laksetunnelen vil sørge for å gi et bedre totaltilbud til turistene, mener seniorrådgiveren.
Gjennom 70- og 80-årene sørget sur nedbør for at laksebestanden i de åtte sørlandselvene nesten døde ut. Store kalkningsprosjekter de senere årene gjorde at laksebestanden ble reetablert. I dag viser fangstrapportene at én av fem fiskede laks er fra Sørlandet.
Økonomisk potensial
Laks i elvene kan også bety store inntekter.
— Laksefisket har et enormt økonomisk potensial. Ved store elver som Gaula- og Altaelva er flyplassene proppet av privatfly den dagen laksefisket starter, sier seniorrådgiver Madsen.
En av ringvirkningene kan bli høyere boligpriser når laksen etablerer ovenfor Kvåsfossen. Laksetunnelen gjør at laksen kan svømme 30 kilometer inn i Hægebostad kommune.
Dag Thomassen, eiendomsmegler i Sørmegleren Kristiansand, mener laks i elvene kan øke boligtaksten med flere hundre tusen kroner.
— Effekten er selvsagt vanskelig å vurdere for en urban type som meg, men laks i elva er et godt salgsargument. Jeg tror at en bolig til tre millioner fort kan øke med fem prosent, altså 100.000- 200.000 kroner, bare på grunn av laksen, mener Thomassen.
Like over kommunegrensa til Hægebostad ligger gården til Tore Gysland. Han har 1,2 kilometer med strandlinje og smiler bredt når vi snakker om lakseprosjektet i Kvås.
— Det som skjer nå er helt fantastisk. Laksetrappa er nok blant de mest diskuterte i Hægebostads historie. Naboen min, Arthur, jobbet på 50-tallet for at laksen skulle kunne svømme videre, og jeg tok selv opp saken da jeg var politisk aktiv, sier Gysland.
Kamp i 100 år
Strenge restriksjoner i det helt naturlige, vernede vassdraget har stukket kjepper i hjulene for lakseplanene. En nesten 100 år lang kamp er endelig over.
— I 30-årene nektet grunneierne i Kvås for at laksen skulle komme lenger opp enn Kvåsfossen. Siden den gang har det vært en årelang kamp. Det løste seg for 10 år siden da vi faktisk klarte å justere forskriftene hos direktoratet. Vi gjorde undersøkelser som konkluderte med at elvas biologiske mangfold ikke ville bli berørt av prosjektet. Samtidig knyttet vi laksetrappa til næring gjennom gårdsturisme og salg av fiskekort. Da fikk vi endelig gjennomslag, sier Ånen Werdal, ordfører i Hægebostad kommune.
For ordføreren blir det en stor dag når laksen svømmer opp til kommunesenteret Tingvatn.
— Laksefiske i Hægebostad klinger godt i ørene til ganske mange. Å få laksen opp har vært utrolig viktig for oss, sier Werdal.
Uten grunneier Oddvin Egelands velsignelse hadde nok aldri lakseeventyret i Lyngdal blitt virkelig.
— En stor drøm
— Det er en stor drøm som går i oppfyllelse. En drøm vi aldri trodde skulle bli virkelig, sier han.
Utbyggingen øker den lakseførende strekningen i Lynga fra 20 til 50 kilometer. Elveeierlaget i Hægebostad har blitt enige om å vente med laksefisket til 2015, men leder Tore Johny Eikeland sier at de vil søke fylkeskommunen om å fiske en valgt helg denne høsten.
— For mange i Hægebostad er dette veldig stort. Jeg tror elva har et stort potensial. Grusen har fin størrelse og det finnes mange fine gyteplasser høyt oppe i elva. Analyser viser at vi kan få 80 prosent mer laks nedstrøms når laksen begynner å gyte i Hægebostad, sier Eikeland.
4. august feirer laksetunnelen åpningen offisielt, men Rafoss sier at anlegget ikke vil få faste åpningstider for publikum før området er ferdig bygd ut. Han håper hele anlegget kan tas i bruk høsten 2015.