KRISTIANSAND: — Sørlandet er idyllisk, og jeg har lyst til at det fortsatt skal være det, sier Omar Sadiq.

Han har lagt bak seg sin første uke som leder for Plattform - Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Etter tolv år i ulike lederjobber i en rekke private bedrifter, står han nå i spissen for den nye felles satsingen til alle de 30 Agder-kommunene, politiet og Stiftelsen Arkivet.

Les også:

— Handler om barna

— Næringslivet har vært spennende, men nå har jeg fått en mulighet til å gjøre noe for samfunnet. Og dette arbeidet handler om mine og dine barn. Vi trenger brobyggere mer enn aldri før. De høyreekstreme ønsker ikke at du og jeg skal sitte sammen og snakke, sier Sadiq.

Men temaet er langt fra nytt for ham. For 15 år siden var han med på å starte arbeidet for tett dialog mellom Politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Muslimsk union i Agder. Han har vært med som en stemme for de unge.

- Arbeidet har foregått mye i det stille. Men den tilliten og dialogen vi har bygd opp, gjør at man lykkes med mye, sier Sadiq.

Det er ikke kjent at fremmedkrigere har reist fra Sørlandet. Samtidig har politiet advart mot at ungdommer har IS-flagg på Facebook. I den siste trusselvurderingen til PST, løftes radikale krefter på ytterste høyre fram igjen.

Dårlig tid

— Vi har vært heldige her på Sørlandet. Den tiden kan være over før vi vet ordet av det, sier Sadiq.

- Du sa nylig på et møte med ordførerne i Agder at vi har «dårlig tid»?

— De høyreekstreme får dessverre oppmerksomhet i en så stor fart at hvis vi blir sittende på hver vår tue og ikke handler sammen, så blir vi forbikjørt, sier Sadiq.

Han slår fast at ekstreme på ulike sider benytter mange av de samme knepene.

Omar Sadiq står i spissen for den nye felles satsingen til alle de 30 Agder-kommunene, politiet og Stiftelsen Arkivet for å hindre muslimsk radikalisering. Foto: Reidar Kollstad

— De trekker til seg sårbare grupper, lager et fellesskap og føler at de får respekt ved å skape frykt, sier Sadiq.

Dårlig kår

- Hvis du skal bruke deg selv, hvorfor ble ikke du radikalisert muslim som ungdom?

— Det handler om å lese den rette troen. Så handler det om de omgivelsene du vokser opp i. Den store utfordringen i Europa er ungdommer som kommer fra dårlige kår, i gettoer skapt av politikere som ikke har sett langt nok fram. Her føler mange at de ikke har framtidsutsikter. Og de har dessverre ikke foreldre som støtter og guider dem. Jeg har heldigvis hatt det.

Les også:

Inkludering

— Men blant dem som begår terror, er det også godt utdannede og integrerte personer?

— Ja, og det synes jeg er utrolig trist. Da føler jeg at apparatet rundt har feilet. Og det er det jeg håper å kunne være med på å bygge opp på Sørlandet. At vi får et godt tverretatlig apparat med slagkraft. I næringslivet har jeg lært å sette tydeligere mål - og gjennomføre dem.

- Kan den vanlige muslim gjøre mer for å demme opp mot radikalisering?

— Det tror jeg alle kan, det er et samfunnsansvar. Det handler om en ting: å inkludere. Hvis vi klarer å få folk til å føle at dette er «mitt land» og «min by», kan de ekstreme bare holde på. Jeg ser ikke på Norge som noe annet enn mitt eget land. Når jeg lander på Gardermoen etter å ha vært en tur i Pakistan, tenker jeg «endelig hjemme». Den følelsen har jeg lyst til å bidra til at ungdommer som vokser opp nå også skal få, avslutter Omar Sadiq.