Fram til nå har de fleste ment at navnet «Norge» kommer fra norrønt « norðrvegr» som betyr «veien mot nord» eller «landet mot nord». Det mener professor Michael Schulte ved institutt for nordiske og mediefag ved Universitetet i Agder er feil. Han er en av forfatterne bak det nye verket Norsk språkhistorie, og det var i arbeidet med dette han fant mange svakheter med den tradisjonelle oppfatningen av hvordan Norges-navnet oppstod.

Trangt farvann

Michael Schultes teori er at navnet «Norge» kommer av gammelnorsk «nór» og nynorsk «nor» i betydningen «smalt eller trangt farvann eller sund», beslektet med det engelske «narrow».

Til forskingsmagasinet TEFT som utgis av UiA, sier professoren at navnet aldri opptrer med bokstaven «ð» i runeinnskrifter og skaldediktningen. Han mener det gjør det lite sannsynlig at navnet kommer av «norð» som i himmelretningen, men av gammelnorsk «nór» som altså betyr trangt farvann eller smalt sund.

Store Norske Leksikon slo inntil nylig fast at Norges-navnet betyr «veien mot nord», men er nå supplert med Michael Schultes teori. Det samme er tilfellet for Wikipedia.

Ikke ny teori

Oppfatningen om at Norges-navnet kommer av smalt eller trange farvann er imidlertid ikke ny. Så tidlige som i 1847 lanserte studenten Niels Halvorsen Trønnes i «Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur» den samme teorien.