VENNESLA: Siden 1990 har Tønsberg-mannen "alle kjenner" i Vennesla vært skoleleder på den lille barneskolen med 88 elever. Nå gir han roret til den nye rektoren Liv Kari Bjerland og setter punktum for en lang og innholdsrik reise i læreryrket.
Til Sørlandet i 1975
— Det blir rart å gi seg på en arbeidsplass med så mange flotte barn og kolleger, men nå er det nok, understreker Malterudbakken. Han kom til Sørlandet og Kristiansand i 1975 og var idrettsoffiser i Sjøforsvaret på Odderøya. Høsten 1978 startet en lang lærergjerning i Vennesla. Først i et vikariat på Skarpengland skole, året ble det Samkom skole. Der ble han med unntak av skoleåret 1987/88 på Vennesla skole.
Malterudbakken tok lærerutdanningen i hjembyen Tønsberg og idrettshøgskolen i Oslo.
— Hva har holdt deg i læreryrket i 33 og et halvt år?
— Aldri gruet meg til jobben
— Hehe. Jeg har aldri gruet meg en dag til å gå på jobb. Det er på grunn av barna og gode kolleger at jeg har fortsatt. Det gøyeste er å undervise, lære opp unge til å møte fremtiden, gitt dem kunnskap. Akkurat det har jeg elsket, forteller han og viser med hele kroppen at han mener det.
Mange mener mye om norsk skole. Malterudbakken mener skolen i dag er bedre enn før.
Flinkere barn nå
— Hvordan har kunnskapsutviklingen hos barn vært i løpet av dine skoleår?
— Nå spør du vanskelig! Jeg vil si den har vært positiv. Barnehage og internett har gitt dagens barn mye god hjelp. De starter på skolen i dag med mer kunnskap enn de hadde tidligere. Førsteklassingene er flinkere nå enn før, fremholder han.
Holdt "vekkelsesmøte"
Vinteren 2008 fikk han førstesiden i Fædrelandsvennen med tittelen: Foreldre, skjerp dere! Samkom-rektoren deltok på samtlige foreldremøter og manet til ansvarliggjøring. Mange foreldre fikk seg en vekker etter oppslaget.
Rektoren mener det ikke er en lærers jobb å knyte skolissene til en tredjeklassing, og barn skal raskt lære seg gangetabellen.
— Hva er viktigst med skolen?
- For mange krav til skolen
— Kunnskap og sosiale ferdigheter, det siste er kunnskap det også. I dag blir skolen pålagt altfor mange krav. Vi klarer ikke alt. Barna er på skolen for å lære, og en lærers oppgave er å gi dem kunnskap.
Per-Erik Malterudbakken er svært engasjert. Om alt som rører seg i skolen.
— Hvorfor har Vennesla så mange elever med spesialundervisning, tenker du?
Spesialundervisning
— Det henger sammen med levekårsproblemene Vennesla har slitt med i en rekke år. Jeg ser en tendens til bedring, men det største ubrukte potensialet til fremgang vi har, er foreldre. Mange foreldre stiller opp for sine barn, men altfor mange gjør det ikke. Nå skal det også kuttes fire millioner i Vennesla-skolen som betyr at seks-sju lærere må gå. Tror politikerne at det blir bedre med å gi de svakeste elevene mindre hjelp? Spør 66-åringen.
— Er norsk skole bra?
— Ja, den er kjempebra. Det er tydeligere nå hva barn skal lære. Skoleledere har også blitt bedre til å prioritere.
- Tar knekken på meg
— Med ditt engasjement, hvordan blir det nå å slutte?
— La meg si det sånn: Jeg synes det er blitt vanskelig å være rektor. Kunne jeg prioritert min arbeidsdag sånn jeg mener den burde være, tror jeg Samkom skole hadde blitt en bedre skole. Nå er det for mange unødvendige oppgaver som tar knekken på meg. Det er unødvendig mye papirarbeid.
— Ryddig og omsorgsfull
Kontaktlærerne Kirsti Reinertsen (1. trinn) og Kari Strand (6. trinn) på Samkom skole har bare godt å si om sjefen sin. De finner ikke noe negativt å si om ham.
— Per-Erik er en fortsatt veldig engasjert person i en alder av snart 67 år. Med sin militære bakgrunn er han ryddig og opptatt av at alle følger reglene ved skolen. En liten hærfører, sier Reinertsen og smiler.
— Per-Erik er veldig glad i skolen og viser stor omsorg for barn og ansatte. Han tar oss alltid på alvor, sier Strand.