AGDER: — Storm, flom og skred er de typiske fysiske indikatorene man ser på når sårbarhet for klimaendringer skal vurderes. Vi har i tillegg med et tredvetalls sosiale indikatorer, som hjelper å fylle ut bildet, sier Jan Ketil Rød, førsteamanuensis ved geografisk institutt ved NTNU, til Fædrelandsvennen.

Han er en av flere forskere ved NTNU som har bidratt til et nytt kart over norske kommuners klimasårbarhet. Ved å koble fysiske og sosiale indikatorer for sårbarhet, oppnår forskerne en mer helhetlig forståelse.

Kartet viser at kyststrøk på Vestlandet og i Nord-Norge er de mest sårbare områdene for klimaendringer i Norge. Agderfylkene kommer nokså godt ut av det.

— Storm, flom og skred er de typiske fysiske indikatorene man ser på når sårbarhet for klimaendringer skal vurderes. Vi har i tillegg med et tredvetalls sosiale indikatorer, som hjelper å fylle ut bildet, sier Jan Ketil Rød, førsteamanuensis ved geografisk institutt ved NTNU, til Fædrelandsvennen.

Han er en av flere forskere ved NTNU som har bidratt til et nytt kart over norske kommuners klimasårbarhet. Ved å koble fysiske og sosiale indikatorer for sårbarhet, oppnår forskerne en mer helhetlig forståelse.

Kartet viser at kyststrøk på Vestlandet og i Nord-Norge er de mest sårbare områdene for klimaendringer i Norge. Agderfylkene kommer nokså godt ut av det.

Stormfulle Farsund

Unntaket er Farsund, som er markert lyserødt.

— Farsund er utsatt for storm. Vi har gått inn i data som viser forsikringsoppgjør etter naturskader, og det er erfaring herfra som viser oss at mange bygg i denne kommunen kan være utsatt når vi har utsikter til mer hardt vær, sier Rød.

— En slik kartlegging er nyttig i kommunenes arbeid med klimatilpasning, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) til NTB.

Lager stortingsmelding

Regjeringen skal i løpet av våren legge fram en stortingsmelding om klimatilpasning. Kommunene skal fortsatt selv ha hovedansvaret for å tilpasse seg et klima i endring.

— Hva er de sosiale indikatorene dere har sett på?

— Det kan være slike ting som alderssammensetning, andel av befolkningsgrupper som ikke snakker norsk, gjennomsnittlig inntektsnivå og kommunens økonomi, sier Rød.

Kommuneøkonomi spiller inn

Kommunens økonomi er med i kartleggingen fordi kommunene må være i stand til å gjennomføre tilstrekkelig beredskapsplanlegging.

Personlig økonomi, alder og etnisitet påvirker også hvordan vi reagerer i krisesituasjoner.

I øyeblikket finnes et kart med oversikt over landets 429 kommuner. Men forskerne jobber videre med en mer detaljert kartløsning, og en åpen løsning der kommuneplanlegger selv kan påvirke variablene.

SÅRBARHET: NTNU-forskerne har delt landets kommuner inn i en fargeskala etter sårbarhet for klimaendringer. De har brukt både fysiske og sosioøkonomiske indikatorer i beregningen de har foretatt. Foto: NTNU - Geografisk instituttet