Før jul arrangerte Fædrelandsvennen en konkurranse der vi spurte ungdommen om hvordan det har vært å være ung i 2020. Dette er et av bidragene i denne konkurransen.

Året du har fått skyldfølelse av å være med venner, men føler deg alene uten dem. Hverdagen ble fylt opp med gjøremål, press, stress og prestasjon. Det var vanskelig å konsentrere seg og tenke positivt. Jeg kjente på følelsen av forvirring fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre lenger. Jeg druknet av tanker og stress. Det var som om hele verden falt på skuldrene mine.

På absolutt alle TV-kanaler ble det snakk om Covid-19, konstant. Det var som om alt hadde blitt forbannet. Det var ikke lenger noe positivt i hverdagen, bare stress, angst og redsel. Hele samfunnet stengte ned. Mange måtte ha hjemmekontor og hjemmeskole, og noen ble arbeidsledige. Det var hardt å våkne for så å gå rett til pc-skjermen i flere timer om dagen. Jeg stresset alt for mye og klarte ikke å gjøre det jeg skulle. Alle innleveringene og møtene stresset meg utrolig mye, men takket være gode klassekamerater klarte jeg å komme i gang etter hvert.

La oss snakke om hvor vanskelig det er å åpne seg opp for andre personer om hvordan det er å være lei seg, trøtt og sliten uten en grunn. Hvor vanskelig det er å fortelle noen at du sitter inne på rommet ditt og gråter så hardt at du må holde deg for munnen slik at ingen i huset skal høre deg. At du bare føler deg som en byrde, og at verden faller på dine skuldre eller at du ikke klarer å mestre hverdagen lenger. Det kunne være sånn før også men da korona kom ble det enda verre. Jeg klarte ikke å styre følelsene mine, og i tillegg var det flere personlige ting som skjedde. Det har vært mye vondt i dette året …

Heldigvis fikk jeg nye venner i sommer. Restriksjonene hadde blitt slakkere, og jeg kunne dra til byen for å skate. Der møtte jeg alltid på de samme personene, og vi ble bedre og bedre kjent. De gav meg så mye glede og jeg endelig kunne se lyst på ting. Alt snudde og jeg trodde at problemene skulle ta slutt. Der tok jeg dessverre feil, men det går bra fordi vi har hverandre og vi har utviklet vaksiner mot korona.

Det jeg har lært dette året er: alltid vær der for vennene dine, tenk positivt, aldri ha for store forhåpninger og gled deg på andres vegne. Dette året har vært som en berg-og-dalbane, men til syvende og sist har alt gått fint. Jeg har det mye bedre nå og er omringet av en god familie og nære venner. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått hvis jeg ikke hat all den støtten.