Anslagene for veksten i norsk økonomi er noe nedjustert siden Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai i år. BNP for Fastlands-Norge anslås nå å øke med 1,7 prosent i år og 1,8 prosent i 2003. Det anslås en viss økning i arbeidsledigheten. Likevel er det mangel på flere typer arbeidskraft, og de høye lønnstilleggene ved årets lønnsoppgjør gjenspeiler at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt. Budsjettet for 2003 er i tråd med retningslinjene for bruk av petroleumsinntekter som Stortinget har sluttet seg til. Budsjettpolitikken skal sikte mot en jevn og forsiktig opptrapping av bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet. Samtidig skal budsjettet bidra til en stabil økonomisk utvikling. Regjeringens budsjettforslag gir en vesentlig jevnere innfasing av oljeinntekter i 2003 og 2004 enn ved å følge 4 prosentregelen mekanisk. Dersom en for 2003 skulle legge opp til en bruk av oljeinntekter tilsvarende 4 prosent av Petroleumsfondet, ville det gitt en nedgang i bruken av oljeinntekter på vel 2 milliarder kroner i forhold til 2002, etterfulgt av en økning på over 6 milliarder kroner i 2004. I stedet foreslår Regjeringen å jevne ut innfasingen av oljeinntekter. For 2003 legger Regjeringen opp til en økning i bruken av oljeinntekter på 2 milliarder kroner fra året før, og en tilsvarende økning fra 2003 til 2004. Både kortsiktige og langsiktige stabiliseringshensyn tilsier at Regjeringens forslag er å foretrekke, framfor en politikk der innfasingen av oljeinntekter svinger betydelig fra et år til det neste. En slik budsjettpolitikk er i tråd med handlingsregelen, som Stortinget har sluttet seg til. Dersom en i dagens konjunktursituasjon skulle legge opp til å bruke mer oljepenger enn det som følger av handlingsregelen for budsjettpolitikken, ville resultatet bli en strammere pengepolitikk. Det betyr høyere renter og sannsynligvis en ytterligere styrking av kronekursen. Dette ville forsterke tendensene til en todeling av økonomien, og føre til færre arbeidsplasser i industrien. På lengre sikt ville en slik politikk medføre et behov for enten økte skatter eller kutt i velferdsordningene. Hovedtrekkene i Regjeringens budsjett for 2003 Bruken av oljeinntekter øker reelt med om lag 2 milliarder kroner målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2003 på 30,7 milliarder kroner. Statsbudsjettets utgifter viser en reell, underliggende vekst på om lag ½ prosent i forhold til anslag på regnskap for 2002. Ses 2002 og 2003 under ett, kan den reelle utgiftsveksten anslås til 1½ prosent i gjennomsnitt pr. år, dvs. noe lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge. Det gis lettelser i bokførte skatter og avgifter på om lag 10,6 milliarder kroner. Av dette er om lag 10 milliarder kroner en reduksjon som følge av vedtak i 2002, mens om lag 600 millioner kroner er nye skatteforslag. Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås nå til 34,8 milliarder kroner i 2003. Dette underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens petroleumsfond, og angir dermed hvor mye oljepenger som faktisk brukes over statsbudsjettet i 2003. Basert på en forutsetning om gjennomsnittlig oljepris i 2003 på 180 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 172,8 milliarder kroner. Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 138,0 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 24,0 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente— og utbytteinntekter i fondet, anslås dermed til 162,0 milliarder kroner i 2003. Ved utgangen av 2003 anslås den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond til om lag 846 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av 2002 anslås til 666 milliarder kroner.