— Fastlegeordningen som planlegges innført fra 1. januar 2001 vil neppe føre til store endringer for folk på Sørlandet. Her er det rimelig god legedekning og de fleste har allerede en fast lege som de forholder seg til. Dette er likevel en viktig og omfattende helsereform som vil bidra til økt kvalitet og bedre utnyttelse av de samlede legeressursene i landet, sier stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til Fædrelandsvennen.Woie Duesund er saksordfører for regjeringens forslag til lov om fastlegeordninger, og skal sørge for at sosialkomiteen i løpet av februar leverer sin innstilling om saken.Bakgrunnen for forslaget om at alle skal ha rett til å ha en fast lege, er ønsket om å gjøre et nasjonalt løft for å sikre alle innbyggere i Norge god og tilgjengelig allmennlegetjeneste. Fastlegeordningen skal bidra til kontinuitet og forpliktelser i forholdet mellom lege og pasient, sier saksordføreren. Det vil spesielt komme personer med stort legebehov til gode.- Fastlegereformen er en reform som angår alle mennesker i Norge og er sånn sett en viktig reform. Alle vil få mulighet til å stå på en liste hos en fast lege. Legen får da et helhetlig ansvar både for å forebygge og å prioritere de som er legens faste pasienter, sier Woie Duesund. Og de fleste vil trolig føle større trygghet ved å ha en fast lege å forholde seg til.- Vanskeligheten er ikke minst å få nok leger. Kommunene får plikt til å skaffe det antall leger som trengs for å systemet til å fungere. Og det er ikke enkelt, men en fastlegeordning er med på å sette fokus på det som er problemet og å gjøre noe med det, sier Åse Gunhild Woie DuesundOg det er allerede gjort enkelte grep for å bøte på legemangelen, sier Woie Duesund. Legeutdanningen er økt og vi holder på å få inn flere leger, både fra EØS-området og utenfor. Det satses på norskkurs for leger og opplæring i norske forhold. For utkantkommuner er ulike stimuleringstiltak i gang.Forslaget til fastlegeordning innebærer viktig valgfrihet for innbyggerne, som får rett til fastlege i egen eller i annen kommune. En person som bor i Lillesand, kan med andre ord ha fastlege i Kristiansand dersom vedkommende foretrekker det. Det blir også mulig å skifte fastlege inntil to ganger per år. De som ønsker det, får rett til å stå utenfor ordningen. Men de som velger det, må betale en høyere egenandel.Åse Gunhild Woie Duesund er overbevist om at en fastlegeordning vil bety et bedre tilbud til landets innbyggere. Forslaget om en slik ordning bygger på erfaringene fra fire forsøkskommuner og erfaringer fra andre land, spesielt Danmark. I Danmark har 98,6 prosent av befolkningen valgt å stå på liste hos en fast lege. I det norske forsøket viste det seg også at de aller fleste ønsket å ha en fast lege å forholde seg til.-