Holdes i sjakk med drapstrusler

I ettertid har hun lurt på hvordan hun holdt ut så lenge. Men da det sto på som verst, var det flere ting som gjorde at hun ikke klarte å flykte fra ektemannen som mishandlet henne gjennom 20 år.

- Jeg kunne ikke forlate ham av hensyn til barna. Jeg tenkte jeg skulle holde ut til sistemann var flyttet hjemmefra. Samtidig holdt han meg i sjakk med å si at han ville drepe meg om jeg gikk. Det var en høyst reell trussel, han prøvde å gjøre alvor av trusselen to ganger.

Ordene kommer fra en kvinne i 60-årene, bosatt i Søgne. Av hensyn til barna vil hun ikke stå offentlig fram.

I over 20 år ble hun jevnlig slått og mishandlet av ektemannen.

De første årene skjedde det i helgene når han var full. De siste årene ble det helt uforutsigbart. Når han var edru, midt i uka, om natta. Og uten at hun alltid skjønte hvorfor han ble så sint.

- Mer vold

De siste sju årene har agderpolitiet sett en kraftig økning i tallet på anmeldelser for familievold. Økningen er fra fra 42 til 158 årlige anmeldelser. I hele landet var det 2829 anmeldelser i fjor, ti prosent mer enn året før. Politiet tror årsaken er at flere instanser melder fra om vold.

Einar Skarpeid er en av to spesialister som jobber spesielt med disse sakene i agderpolitiet. Han utelukker ikke at økningen også kan skyldes mer vold.

- Større utfordringer innen rus og psykiatri kan også være utslagsgivende, sier han om økningen.

«Måtte» bo sammen

Det var på en bytur i Kristiansand på begynnelsen av 1970-tallet at de møttes for første gang. Søgne-kvinnen var 22 år og ble tiltrukket av hans sjarme og utseende. Raskt ble de kjærester, og de bestemte seg for å flytte sammen.

Det første slaget kom etter to-tre måneder.

- Vi hadde vært på byen. Hjemme igjen mente han jeg hadde sett på en annen og slo meg, forteller kvinnen.

Hun flyttet ut og hjem til foreldrene, dette var mer enn hun kunne tåle.

- Men samtidig oppdaget jeg at jeg var gravid. Og på 1970-tallet var det forventet at man giftet seg eller i alle fall bodde sammen når man skulle ha barn. Så jeg flyttet sammen med ham igjen.

Fanget i volden

Snart følte hun seg fanget i et forhold med stadige slag og vold.

- Det var fast takst når han var full. Da kunne jeg bli straffet for ikke å ha gjort nok rent i huset, for å ha laget middagen feil, eller så mente han jeg hadde hatt sex med andre, sier Søgne-kvinnen.

Etter hvert sørget hun for å ha klesskift og tannbørste i bilen. For hun lærte å rømme huset når han begynte å bli hissig. Hun åpnet dører og vindu, slik at hun raskt kunne komme seg ut dersom han kom for å slå.

- Jeg hadde mange netter i bilen, sier hun.

Selv tenkte hun aldri på å oppsøke krisesenteret, til det var hun for opptatt av å holde fasaden. Mange andre kvinner søker hjelp. På krisesenteret i Kristiansand bor kvinnene i gjennomsnitt 43 døgn. 102 kvinner oppsøkte senteret i fjor.

Hit kommer kvinner fra hele Vest-Agder samt Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes og Iveland i Aust-Agder. Senteret har 39 sengeplasser, men ngen blir avvist på grunn av plassmangel.

Sett det meste

Vi er på besøk på senteret sammen med Lindesnes-ordfører Janne Fardal Kristoffersen. Etter en konferanse om familievold for noen uker siden, ønsker hun å få vite mer om tilbudet hennes innbyggere får her.

- Jeg er her for å lære tilbudet å kjenne. Det er godt og betryggende at noe slikt finnes, sier Kristoffersen.

Guri Wold er leder for Vest-Agder krisesenter, og den jobben har hun hatt siden 1997. - Jeg har sett det aller meste av det som best kan betegnes som ren tortur.

Wold sier at de siste årene har det alt for ofte vært et drapsoffer på Sørlandet som i forkant hadde vært i kontakt med krisesenteret.

- Det er fortvilende. Igjen og igjen hører vi fra kvinnene at voldsutøveren bruker trusselen om drap som middel for å holde dem tause, sier hun. Hun sier dette er en ny trend de siste årene.

Siden 2003 har 25 personer på Sørlandet blitt drept, viste en gjennomgang som Fædrelandsvennen nylig gjorde. 11 var kvinner. Sju av disse ble drept av sin tidligere eller nåværende partner.

- Drapene på Sørlandet passer godt inn i det generelle bildet. I et land med svært få drap, blir andelen drap i nære relasjoner høy, sier drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo.

Ved partnerdrap dreier konflikten seg ofte om samlivsbrudd og økonomiske problemer.

- Partnerdrap utgjør størstedelen av drapene i nære relasjoner, sier Ottesen.

Mange drar tilbake

Mange kvinner som oppsøker krisesenteret velger mer eller mindre frivillig å vende tilbake til den som mishandler dem. Statistikken for krisesentrene for 2012 forteller at 17 prosent av brukerne dro tilbake.

- Det kan ofte ikke være lett å forstå. Men mange kvinner mener han har forbedret seg, han har bedt om tilgivelse. Atter andre får vite at i nærmest alle tilfeller vil han få samværsrett for barna. Og de tenker at da er det bedre at de er der for å forhindre vold mot barna, sier Guri Wold.

Hun forteller at de for så vidt ikke gjør noe forsøk på å hindre kvinnene i å dra tilbake, blant annet fordi kvinnene kan se det som et nederlag å komme igjen til krisesenteret.

- Men vi sier til dem dersom vi er bekymret for barna. Vi har dessuten en plikt til å melde fra til barnevernet eller politiet dersom vi mener barnet kan stå overfor mishandling, sier Wold.

Hun sier at det er lett å la seg blende av en mann som har mishandlet.

- Det er lett å tro på at han ikke vil mishandle igjen. Til og med innen hjelpeapparatet har vi eksempler på ansatte som lar seg overbevise og som igjen prøver å overbevise den voldsutsatte om å flytte tilbake. Det synes jeg er skremmende, sier Wold.

Viktig å holde fasaden

Mange kvinner holder ut vold og trakassering år ut og år inn.

Slik var det også for Søgne-kvinnen som ikke vil stå fram med navn og bilde.

-  Det var viktig å holde fasaden. Kall det gjerne den sørlandske fasaden med kniplingsgardiner og blomsterpotte ved døra. Ingen skulle vite hvordan jeg hadde det, sier hun.

Utad var de nemlig det perfekte par. Han var flink til å skryte av henne for venner og familie. Og de hadde god råd som gjorde at hus, biler og flotte feriereiser var på plass.

- Han var dessuten dyktig til å bruke trusler. At jeg ville bli drept. Det følte jeg var en høyst reell trussel. En gang grep han etter geværet da jeg flyktet. Han skjøt og traff et tre. Om det var med vilje eller om han bommet vet jeg ikke. Men det skremte vettet av meg, forteller hun.

Prøvde å kvele

En annen forsøkte han å kvele henne, men hun fikk vridd seg unna og flyktet. Igjen.

Hun tenkte å holde ut til minstebarnet skulle flytte ut, men klarte det ikke til slutt. Hun flyttet langt vekk fra Sørlandet.

- Han fant meg likevel og truet meg på telefonen. Men han var svekket av sykdom, så jeg var nokså trygg på at han ikke ville komme etter, sier hun.

Etter noen år flyttet igjen hun tilbake til Søgne, selv om han bodde i bygda. Hun følte seg likevel trygg, hans helsetilstand gjorde at han ikke lenger kunne gjøre henne noe.

- Jeg ville tilbake til barn og barnebarn, sier hun.

Var i begravelsen

Flere år har gått siden mannen døde. Hun deltok i begravelsen.

- Det er ikke lett å skjønne? Han som hadde gjort deg så mye vondt?

- Jeg følte det naturlig. Vi hadde tross alt delt mye fint også. Han var far til våre barn, og barnebarn hadde vi felles.

Hun beskriver begravelsesdagen som vemodig.

- Jeg følte tristhet over at det ikke gikk slik vi en gang hadde håpet med vår samliv. Samtidig følte jeg også en lettelse. Begravelsen var en markering over at årene med vold var slutt, han kunne ikke lenger gjøre meg noe.