– Hvis trusselbildet ikke endrer seg, må vi starte et arbeid for å finne andre tiltak. Vi gir nå Politihøgskolen i oppdrag å utrede muligheten for å bruke elektrosjokkvåpen som et kompenserende tiltak, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

– Det er ikke slik at det fullt ut kan kompensere for det våpenet vi bruker i dag, men det kan kanskje likevel settes inn som et alternativ, mener han.

Forlenger bevæpningen

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier han har besluttet å forlenge den midlertidige bevæpningen av politiet, som har vart siden november i fjor, til 15. oktober.

– Jeg vil minne om at dette handler om sikkerheten til borgerne våre og de som skal sikre den tryggheten, nemlig politiet, sier Anundsen.

Bakgrunnen er at PST mener trusselen fra fremmedkrigere og sympatisører av ekstremistgruppen Den islamske staten (IS), er like stor i dag som i fjor høst.

– Dette trenger ikke være personer som har erfaring som fremmedkrigere, men folk som like fullt identifiserer seg med og støtter ISIL og kan ønske å ramme Norge, sier Bjørnland, som bruker en annen forkortelse for IS.

Vådeskudd

Siden den midlertidige bevæpningen trådte i kraft, er det blitt avfyrt flere vådeskudd. Slike hendelser skal fra nå av rapporteres til Politidirektoratet og Justisdepartementet.

– Vi gjør det vi kan for å redusere vådeskudd, og vil sannsynligvis i løpet av uka ha en bedre oversikt over antall vådeskudd totalt sett den siste tiden, sier Humlegård.

Politidirektøren understreker imidlertid at politiets bruk av våpen i trusselsituasjoner ikke har økt under den midlertidige bevæpningen.

15 terrorangrep

PST-sjef Bjørnland sier IS i fjor høst oppfordret sine sympatisører til å gjennomføre hevnangrep mot USA og deres koalisjonspartnere, herunder Norge, som en reaksjon på militæroperasjoner i Syria og Irak.

– Etter ISILs oppfordringer høsten 2014 er det, i et konservativt anslag, gjennomført 15 terrorhandlinger i vestlige land, hvorav sju har vært rettet mot politiet og fire har hatt politi som primærmål, sier Bjørnland. (