MANDAL: — Jeg er kontaktet av to personer som tidligere har bodd i kommunale boliger i Mandal, hvorav den ene bodde i Wattnegata. Personene reagerer på måten kommunen kastet dem ut av boligene på, og mener dette ikke kan være lov. Ut fra opplysningene jeg har fått, mener også jeg at kommunen kan ha gjort noe ulovlig da de tvangsflyttet disse beboerne, sier advokat Olav Sylte. Flyttet beboere

Det var i slutten av februar at kommunen tømte rushuset i Wattnegata for beboere. Enkelte av beboerne hevdet at de kun fikk tre dagers varsel for flyttingen. Samtidig som kommunen flyttet beboerne i Wattnegata, tømte de også to andre kommunale boliger i Mandal. Flere av personene hadde da fått tilbud om å bo i de nye hyblene som stod klare både på Solhøgda, i Konkoigata og på Skinsnes. De to personene som har kontaktet advokat Sylte, mener begge at de hadde leieavtaler i forhold til sine opprinnelige leiligheter som gjør at husleielovens regler om oppsigelse bør gjelde.- Det er visse spilleregler som skal følges i en slik prosess. Slik jeg ser det, kan det tenkes at kommunen ikke har fulgt reglene i henhold til husleieloven. De som bodde i Wattnegata eller i andre kommunale boliger, bør ha samme rettigheter som alle andre leietakere, mener Sylte.Han mener at alle punkt i husleieloven kan være brutt.- Det kan se ut som at regler om varsling, tilbud om nye erstatningsboliger samt uttalelse fra beboerne ikke er fulgt i henhold til loven. Jeg oppfatter det dit hen at husleieloven gjelder i disse tilfellene, sier Sylte. Ber om redegjørelse

Advokaten har nå skrevet et brev til bygg- og eiendomsenheten i Mandal kommune der han ber om en redegjørelse for saksbehandlingen i forbindelse med flyttingen. Han spør også om kommunen mener at husleieloven ikke gjelder i det aktuelle tilfellet.I brevet viser Sylte også til at flere av beboernes gjenstander ble borte som følge av flyttingen. Dette skyldes dels at flytteprosessen gikk raskt og eiendelene som ble stående igjen i Wattnegata ble stjålet, samt at de nye hyblene ikke hadde plass til alle eiendelene deres.- I tillegg er mine klienter av den oppfatning at erstatningsboligen de har fått, ikke er tilfredsstillende med hensyn til størrelse, sier Olav Sylte. John Arne Håland i bygg- og eiendomsenheten sier til Fædrelandsvennen at enheten tar sikte på å gi tilbakemelding på brevet i løpet av april måned.- Vi kommer til å gjøre en vurdering for å se hva kommunen har gjort og ikke har gjort i saken. Men foreløpig har vi ikke hatt tid til å svare på brevet, sier Håland. hanne.christine.boro@fedrelandsvennen.no