AGDER: Kjell Ingolf Ropstad offentliggjorde i går at han ønsker å stille til gjenvalg på Stortinget. Etter mange år i lokalpolitikken og tre år på stortinget er det likevel et stykke igjen før han blir et tydelig nasjonalt ansikt, mener valgforsker Frank Aarebrot.

Ser potensial: Valgforsker Frank Aarebrot mener Ropstad har mulighet til å hevde seg i den nasjonale politikken, men at han har et stykke å gå. Foto: Herskedal, Kjell

– Ropstad spiller ikke i eliteserien. Han er en mann på veg opp, men han har ikke markert seg nok nasjonalt. KrF er et forholdsvis lite parti og det er få om plassene. Derfor trenger han å tydeliggjøre seg selv. Absurd nok er det Vidar Kleppe som er mest kjent fra det politiske miljøet på Sørlandet, sier Frank Aarebrot til Fædrelandsvennen.

Trenger tyngre komité

Ropstad befinner seg for tiden i arbeids— og sosialkomiteen, men Aarebrot mener Ropstad må komme seg inn i en komité med større tyngde.

– Jo tyngre komité, jo lengre kommer man. Komiteer som transport- og kommunikasjonskomiteen, finanskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen er spesielt tunge, mener Aarebrot.

Politisk redaktør i Fædrelandsvennen, Vidar Udjus, mener Ropstad bør få tyngre oppgaver i sin eventuelle neste stortingsperiode.

– Han er en flink, ung og folkelig politiker som KrF bør dyrke. Arbeids- og sosialkomiteen er grei, men Ropstad bør komme seg inn i gruppeledelsen eller eventuelt en tyngre komité som finanskomiteen, sier Udjus.

Spiller på b-laget

Aarebrot mener Sørlandet har slitt med å få sentrale politiske figurer.

– Det er flere som har hatt kvalitetene til å slå gjennom i nasjonalpolitikken, men de har for en eller annen grunn ikke nådd helt frem. Den siste var Harald Synnes. Han var en stekt mann på a-laget i politikken. Ropstad spiller for tiden på b-laget, sier den velkjente valgforskeren før han fortsetter:

– Ropstad har absolutt muligheten til å bli et solid ansikt i KrF, men han har et stykke igjen. Man kan sammenligne det med Norske Talenter. Nå har vi kommet frem til 2. runde. Her finnes det mange talentfulle personer, men det gjenstår å se hvem som står igjen til slutt. Nåløyet er lite, men muligheten er der, sier Aarebrot.

Skriker ikke høyt nok

Han får støtte av Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle.

For tidlig: Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, mener det er for tidlig å utnevne Ropstad til en kommende stjerne i KrF. Foto: Åserud, Lise

– Det er et godt bilde Aarebrot skaper. Ropstad er en person jeg har lagt merke til. Han er ikke den som skriker høyest, men nå skal de sies at de ikke er mange i KrF som skriker høyt. Generelt så sliter KrF med å komme til orde. Det blir mye Høyre og Frp. Venstre og KrF må virkelig jobbe for å komme til orde, sier Stanghelle.Fædrelandsvennens politiske redaktør tror ikke det blir evnen til å skrike høyest som avgjør Ropstads politiske fremtid.

– KrF står relativt svakt i Aust-Agder. Det kan bli hans akilleshæl. Et samlet Agder vil derimot gjøre at han står sterkere, sier Udjus.

Trangt om plassen

Stanghelle mener det blir for tidlig å utnevne Ropstad til en kommende stjerne i partiet.

– Det blir for tidlig å si. Ofte er det tilfeldigheter som avgjør hvem som får de viktige posisjonene. KrF er et lite parti, så i et eventuelt regjeringsskifte vil det bli trangt om plassen, sier Stanghelle.

Udjus tror Ropstad har kvalitetene som trengs til å bli en leder av partiet i fremtiden.– Det viktigste for en leder er å ha tillit innad i partiet, og det er Ropstad i ferd med å skaffe seg. Jeg tror at Hareide vil sitte i mange år, men Ropstad er absolutt en mann for fremtiden, mener Udjus.

Ryddig mann

Stanghelle er raus med adjektivene når han skal beskrive den kjente politiske skikkelsen fra Aust-Agder.

– Jeg opplever han som en ryddig mann med substans, som er i stand til å få frem sakene. Og det er noe av det fineste jeg kan si om en politiker, sier Stanghelle og påpeker at Ropstad kan være en som kan løfte frem Sørlandet i den nasjonalpolitiske verden.

Aarebrot har følgende karakteristikk av Ropstad:

– Han har ikke tabbet seg ut. Vi legger merke til han, men ikke mer enn det.