KRISTIANSAND: Det sier saksbehandler Egil Måseide i Enhet for bolig— og tjenestetildeling i Kristiansand kommune.

Den siste tiden har startlån blitt satt på den nasjonale agendaen. Flere politikere er kritiske til om kommunene innvilger lånene i tråd med ordningens intensjon.

Ikke lønnstak

Ifølge Dagens Næringsliv har kun åtte prosent av norske kommuner satt et inntektstak for startlånsmottakere. Heller ikke i Kristiansand kommune er det satt en slik makslønnsgrense.

— Vi har ikke definert et lønnstak, men har en grunnleggende tanke om at startlån innvilges til personer eller husstander som ikke klarer å skaffe seg nødvendig egenkapital. En vanlig husstand med ordinær inntekt har ikke mulighet til å opparbeide seg tilstrekkelig egenkapital i løpet av rimelig tid. Sånn grovt sett ser vi at familier med normalt god inntekt fort må vente sju til åtte år før de har opparbeidet seg egenkapital på 15 prosent, sier Måseide.

Ifølge saksbehandleren ser kommunen en klar tendens til at også husstandere med forholdsvis høye inntekter søker om startlån.

— Vi har fått en ny søkergruppe som består av personer med god inntekt som ikke får fullfinansiert lånet i banken fordi egenkapitalskravet er blitt strengere. For fire år siden ville vi aldri opplevd at en familie med høy inntekt kom til oss for å søke om startlån. Situasjonen har nå endret seg. Vi må langt oftere ta diskusjonen om vi tildeler lån i tråd med hensikten, sier Måseide.

800.000 i inntekt

Startlån er billige lån som skal hjelpe unge boligkjøpere og vanskeligstilte personer inn i boligmarkedet. For mange blir kommunen redningen dersom de ikke har foreldre eller nettverk som kan stille med sikkerhet for å få fullfinansiering i banken.

Ifølge Proba Analyse mangler 27 prosent av norske kommuner klare retningslinjer for tildeling av startlån. Kun én av to kommuner har praksis for å hindre at personer med god økonomi mottar startlån. Bare tre prosent av kommunene svarer at startlån kun går til lavinntektsgrupper, skriver Dagens Næringsliv.

— Småbarnsfamilier med samlet årsinntekt på 800.000 kroner får startlån hos oss. Vi vurderer i enhver sak om søker har mulighet til å spare opp nødvendig egenkapital innen rimelig tid, mener Måseide.

- Blir du noen gang overrasket over hvor godt stilt søkerne er?

— Utviklingen har gått gradvis. Jeg har en klar fornemmelse av at langt flere husstander med høyere inntekter søker kommunen om startlån. Bankene nektes å gi fullfinansiering, selv til gode søkere. De er nødt til å rette seg etter finanstilsynets vilkår, sier Måseide.

Få blir avvist

- Må dere ofte avvise søkere?

— Nei, de aller fleste får innvilget startlån dersom de oppfyller normale kriterier. Kravet er at de har en bankfinansiering på 80 - 85 prosent i bunnen, og at søkerne har betjeningsevne. I tillegg må boligen være nøktern og egnet for husstanden, sier Måseide.

- Hvilken søkergruppe er størst?

— De klassiske søkerne er unge etablerer, gjerne par eller enslige. I tillegg har vi en ganske stor brukergruppe av familier med utenlandsk opprinnelse, forteller Måseide.

Flere dårligere betalere

Lav boligprisvekst kombinert med at flere mister jobber, gjør at kommunen tror de i fremtiden vil se flere som ikke klarer å betjene de kommunale startlånene.

— Tradisjonelt har Kristiansand kommune vært reddet av et godt boligmarked og prisstigning. Dermed har vi tapt lite penger på utlån. Vi frykter nå at flere kommer i pengekrise fordi de blir tvunget til å selge en bolig som ikke har steget i verdi, sier Egil Måseide.

Ifølge ham ser kommunen en tendens til at folk som selger boligene ikke kommer like godt ut av det som tidligere.

— Hvis det dreier seg om midlertidige kriser som kan løses på litt lenger sikt, så forsøker vi å finne løsninger gjennom eksempelvis avdragsfrihet, sier Måseide.