KRISTIANSAND: Man kan høre Reidun Braathen lang vei i folkemylderet på 17. mai. Hun blåser i ei fløyte, roper høyt hurra, heier og synger, mens hun ivrig veiver med flagget. Folk som står rundt henne smiler og ler.
— Jeg har stått her siden jeg kom til byen i 1978, kun med noen få pauseår innimellom. Det er så fantastisk å kunne feire 17. mai sammen med så mange flotte ungdommer, sier hun.
Synger og dirigerer
Sola skinner i Kristiansand på nasjonaldagen. 86-åringen tar rollen som dirigent for en gjeng ungdommer. Flagget bruker hun til å holde takten i lufta.
— Skal vi ikke ta en sang dere? Kom igjen, nå synger vi Norge i rødt, hvitt og blått, sier hun.
Det første orkesteret runder hjørnet i Tordenskjoldsgate, og Braathen begynner å gå dem i møte.
— Hurra, sier hun og vifter flagget sitt mot de som passerer henne.
Braathen er opprinnelig fra Lillestrøm i Akershus. Men har bodd i Kristiansand siden slutten av 70-tallet.
— Jeg har jobbet som narkosesykepleier i 40 år, forteller hun.
Åpnet sykehusmuseum
Østlendingen har tidligere samlet sammen gamle sykehusgjenstander og åpnet et sykehusmuseum i byen. Men hennes smittende humør og engasjement har også gjort henne populær blant noen unge voksne i byen.
— Jeg pleier å stå her sammen med disse ungdommene hvert år. De begynner dagen med frokost i baneheia. Det er ikke jeg med på, men jeg pleier å stå her klokken ni om morgenen, for å se barnetoget sammen med dem, sier hun.
- Livsglad 86-åring
Venninnen Urd Vikøren fra Sognefjorden er på besøk for å feire nasjonaldagen med Braathen i Kristiansand. Vikøren filmer sin venninne i aksjon, mens hun smiler bredt.
— Reidun er en kunnskapsrik og livsglad dame. Tenk å være så engasjert og aktiv som 86-åring. Hun har virkelig pågangsmot som man kan beundre, sier Vikøren.
Braathen nøyer seg ikke med å stå på sidelinjen for å se på toget. Hun går jevnlig ut i veien for å håndhilse på forbipasserende. Sammen med en gjeng med ungdommer, roper hun rim og regler.
— Gi meg en R-E-I, roper hun, og ungdomsgjengen gjentar.
— Gi meg en U-N. Hva blir det? Spør hun.
Ungdommene ser spørrende på den eldre damen, som blir nødt til å svare selv.
— Reidun! Sier hun, og ler høyt når hun forstår at hun glemte en bokstav.