KRISTIANSAND: Man kan høre Reidun Braathen lang vei i folkemylderet på 17. mai. Hun blåser i ei fløyte, roper høyt hurra, heier og synger, mens hun ivrig veiver med flagget. Folk som står rundt henne smiler og ler.

— Jeg har stått her siden jeg kom til byen i 1978, kun med noen få pauseår innimellom. Det er så fantastisk å kunne feire 17. mai sammen med så mange flotte ungdommer, sier hun.

Synger og dirigerer

Sola skinner i Kristiansand på nasjonaldagen. 86-åringen tar rollen som dirigent for en gjeng ungdommer. Flagget bruker hun til å holde takten i lufta.

— Skal vi ikke ta en sang dere? Kom igjen, nå synger vi Norge i rødt, hvitt og blått, sier hun.

Det første orkesteret runder hjørnet i Tordenskjoldsgate, og Braathen begynner å gå dem i møte.

— Hurra, sier hun og vifter flagget sitt mot de som passerer henne.

Braathen er opprinnelig fra Lillestrøm i Akershus. Men har bodd i Kristiansand siden slutten av 70-tallet.

— Jeg har jobbet som narkosesykepleier i 40 år, forteller hun.

Åpnet sykehusmuseum

Østlendingen har tidligere samlet sammen gamle sykehusgjenstander og åpnet et sykehusmuseum i byen. Men hennes smittende humør og engasjement har også gjort henne populær blant noen unge voksne i byen.

— Jeg pleier å stå her sammen med disse ungdommene hvert år. De begynner dagen med frokost i baneheia. Det er ikke jeg med på, men jeg pleier å stå her klokken ni om morgenen, for å se barnetoget sammen med dem, sier hun.

- Livsglad 86-åring

Venninnen Urd Vikøren fra Sognefjorden er på besøk for å feire nasjonaldagen med Braathen i Kristiansand. Vikøren filmer sin venninne i aksjon, mens hun smiler bredt.

— Reidun er en kunnskapsrik og livsglad dame. Tenk å være så engasjert og aktiv som 86-åring. Hun har virkelig pågangsmot som man kan beundre, sier Vikøren.

Braathen nøyer seg ikke med å stå på sidelinjen for å se på toget. Hun går jevnlig ut i veien for å håndhilse på forbipasserende. Sammen med en gjeng med ungdommer, roper hun rim og regler.

— Gi meg en R-E-I, roper hun, og ungdomsgjengen gjentar.

— Gi meg en U-N. Hva blir det? Spør hun.

Ungdommene ser spørrende på den eldre damen, som blir nødt til å svare selv.

— Reidun! Sier hun, og ler høyt når hun forstår at hun glemte en bokstav.