I HÅNDEN: Tre meiser er håndtamme, og lander villig vekk for et peanøttkalas hos Villen.
NØTTEFEST: En flaggspett og et meisepar koser seg med nøtter.
fugl6.jpg

MANDAL: — Vet du hva? Her sitter jeg opptil en time hver eneste gang jeg fôrer, bare nyter synet av dem, smiler Villen.

Tre ganger i uka, om det regner eller snør, legger hun turen til fôringsplassen sin. I snøtunge vintre må hun ty til truger for å bringe fram nye forsyninger i ryggsekken, som lagres på plassen i solide og vanntette plastkasser.

– Først gnir jeg ut litt matfett på denne trestammen her. De elsker fettet, særlig alle meisene. Så legger jeg ut havregryn, men det må være de lettkokte som ikke sveller i magene deres. Men usaltede peanøtter er utvilsomt favoritten, forteller Villen mens hun legger ut nye forsyninger.

Hasselnøtter er tingen, med skallet på. Hvis ikke stikker meisene av med dem, og nøtteskrikene og flaggspettene får ikke noe nøttemåltid.

— Jeg kjøper en hel haug med nøtter etter jul. Halve prisen da, og spettene er like fornøyd, mener Villen – og får besøk av en modig flaggspett.

— Nå har jeg tre av dem her, og to nøtteskriker. Men det artigste er jo meisene som lander i hånden. Tre sånne håndtamme har jeg. Men da mannen min, Trygve, levde, var vi svært ivrige med fôringen. På det meste hadde vi 28 håndtamme meiser som svermet rundt oss her på plassen, forteller hun ivrig.

Forresten er det 25. vintersesongen Villen er på plass med mat til småfuglene som kretser rundt matfatet.

Tusener av bilder har hun tatt, og et utall meiser, spetter og andre arter har vært innom fugleparadiset.

— Det begynte med interessen for fugler, og så kom foto etterpå. Nå er jeg egentlig tilbake igjen der jeg startet, sier Villen Vedeler.